I dag har jeg besoekt Bethlehem. Hverdagen her er ganske anderledes enn den jeg har sett i Tel Aviv og i Jerusalem. Resultatene av lang tids omfattende arbeidsledighet, manglende oekonomi og lite samkvem med omverdenen setter sitt preg paa byen.
Mer ubehagelig var det likevel aa hoere mer om hvorledes staten som har kontroll med omraadet gradvis har strammet grepet rundt befolkningen. En sak er sikkerhetsgjerdet som bygges, det har vi alle sett bilder av. Men aa oppleve i virkeligheten hvorledes en mur hoeyere enn den i Berlin skjaerer over gater paa tvers og paa langs, er ikke hyggelig.
Det er heller ikke opploeftende aa hoere om hvorledes staten foerst vedtar lover som sier at dyrket mark som ikke driftes automatisk kan overtas av staten. Dernest nekter den samme staten de som har driftet marken i generasjoner aa drifte den, rett og slett ved aa nekte dem tilgang til olivenlundene fordi de ligger utenfor sikkerhetsgjerdet.
Gjennom aa bygge gjerde rundt hele byer, og nekte aa utstede passersedler sikrer man at innbyggerne i byen ikke kan soeke jobb andre steder enn i egen by. Ved aa nekte innbyggerne aa kjoere paa ordinaere veier, sikrer man at familier ikke kan besoeke slektninger som tidligere bodde 30 minutter unna. Naa tar turen 3-3,5 timer, gjennom en rekke sikkerhetsposter, og til en langt hoeyere pris - for folk som ikke har jobb fordi passerseddelen er inndratt.
Det finnes minst 2 versjoner av alle historier. Likevel naar jeg ser de daglige konsekvensene av aa stenge et folk inne i byer, og ikke tillate samkvem blir man skremt. Og det er et spoersmaal om det loeser noe paa sikt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar