Åhh, du bare kjenner følelsen... Våkner forsiktig, snur litt på hodet for å se klokken. Det er så vondt, og klokken er mye mer enn du trodde. Vrir litt mer på seg, sengen er i alle fall tom (ja, foruten en selv) - det er nå i hvertfall bra. Men hva var det egentlig som skjedde, og hvor endte kvelden? Å herrejemeni, det var på Queen (en gammal stall med en dårlig pianist), å Jesus - er det mulig. Og det sammen med hun fra Løkka. Og det etter den derre praten med han eks-elskeren på Oslo Mekaniske - hjelpe meg - hva var det jeg tenkte på den gangen? Hvorfor var jeg ikke lur å gikk hjem etter Tekehtopa, eller bare blitt med Etterfølgeren til et dannet sted i strøket der jeg bor. Hun har det også vondt i dag. SMSer tyder på det.
Og så har gorillaen vært her i natt. Ikke nok med at den midlertidige kjøkkenøya midt i stuen er fyllt opp med gammel oppvask fra hele uken. Klærne ligger litt her og litt der. La ikke jeg de pent på stolen da jeg kom hjem? Calzone-papiret på stuebordet tyder i alle fall på at jeg var hjemme før Deli de Luca stengte - så da var det ikke nachspiel... Himmel og hav - at man aldrig lærer. Og det etter den uka på jobben.
Heldigvis slipper jeg å sitte hjemme alene i kveld, Etterfølgeren har skaffet meg tilgang på en middag. Den er riktignok på Jevnaker. Gud, det er utenfor bomringen, jo - langt oppe i dalom. Knickers og kvikklunch er tingen i kveld tror jeg.
Skulle bare hatt en å krype inntil i natt, en arm å sove på.... Men det for jeg komme tilbake til neste helg.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar