For veik, for veik

Den norske regjeringen forsvarer ikke ytringsfriheten, og Jonas stikker halen mellom bena og gjemmer seg bak embetsverket.

TV2-nyhetene melder at den pakistanske ambassadøren til Norge har skrevet formell note til Utenriksdepartementet, der han definerer Adresseavisens trykking av Muhammed-lignende tegninger er en terrorhandling.

Nyhetsoppleseren forteller at utenriksministeren ikke har ønsket å kommentere saken. Isteden sender Jonas kommunikasjonssjefen fra embetsverket. Hun insisterer på at UD tar brevet "til etterretning", men ikke har kommentar til at man har mottatt offisiell klage på en handling begått av et norsk mediehus i Norge definert av ambassadøren som en terrorhandling.

• At Regjeringen ikke mener noe som helst når norske medier som holder seg godt innenfor norsk lov blir beskyldt for å drive terrorhandlinger, er i seg selv oppsiktsvekkende.
• At den politiske ledelse, om ikke ministeren selv så i alle fall en statssekretær, ikke tør å stå for en slik feighet, forsterker inntrykket av en politisk ledelse som ikke tør stå for det den mener.
• Eller i dette tilfellet: Ikke tør å stå for den den ikke mener noe om: Ytringsfriheten i Norge.
• Når embetsverket i tillegg gang på gang sier at UD tar ambassadørens brev "til etterretning" ikke "tar det til orientering", blir det ekstra ille.

Forskjellen mellom "å ta til orientering" og "å ta til etterretning" lærte jeg i min første periode som folkevalgt. "Å ta til etterretning" betyr å ta inn over seg, og i fremtiden opptre i tråd med det man har fått seg forelagt. "Å ta til orientering" betyr at det er lest, men ikke nødvendigvis er erkjent som det korrekte bildet.

Det er bare en ting å si: "For veik for veik er Kongens bue". Buen på 7. Juni-plassen er spesielt svak - og en trussel mot grunnlovsfestede rettigheter i Norge.