Endelig!

Stortinget har idag vedtatt ny ekteskapslov. Dermed er samkjønnede par endelig likestilt med par av ulikt kjønn i alle familieanliggender. Det er bare fantastisk bra og flott.

Familiene er der, barna er der, i nesten alle samfunnslag er familiene akseptert. Nå kommer det offentlige endelig etter og erkjenner og likestiller familieformene.

Mange bidrag over flere år
Mange har jobbet mye og lenge for å få dette til. De fortjener heder og ære for at arbeidet nå er bragt vel i havn. Mange har stått høylytt på barrikadene, andre har gått mer stille i dørene. Trolig har begge deler hatt en god effekt og gitt det gode resultatet vi sitter med idag.

Da jeg var blant de første som tok dette opp i Høyre var stemningen ganske lunken. Flere mente dette egentlig var litt unødvendig "...men det virker jo dumt å stemme mot". Andre var direkte motstandere. Gjennom flere runder har etterhvert stadig flere tatt saken opp, og i flere og flere fora har vi fått gjennomslag.

Selvom landsmøtet ikke tok saken opp til avstemming da inneværende stortingsprogram ble vedtatt, mener jeg arbeidet i forkant av dette ble et vendepunkt innad i Høyre. Flere og flere tok til ordet, og store foreninger som Oslo og Bergen aktivt gikk inn for felles ekteskapslov. Konklusjonen med likevel ikke å ta dette inn i programmet, men heller ikke sette bom ved tvinge frem en avstemning, banet veien for at Høyre idag har vært med å sikre flertallet. Litt stolt over å ha bidratt inn i den prosessen.

Men når jeg vet hvor mye det har vært jobbet med, både i eget og andre partiet. Hvor mye det har blitt drøftet, hvor mye man har lyttet til alle sider - ja da blir jeg skremt over at noen fortsatt hevder dette ikke er grundig nok vurdert. Det må rett og slett være fordi de har sovet i timen. Eller rettere sagt: De har ikke deltatt i den åpne samfunsdebatten de siste 4-5 årene!

Skremmende diskrimminering ønsket videreført
Skremmende er det også når motstanderne av loven later som de skyver barn foran seg, ved å påberope en "fremtidig mistet rett til far eller mor". Et forhold er diskrimmineringen av homofile og lesbiske som omsorgspersoner denne holdningen medfører.

Verre er diskrimmineringen av alle de barn som i dag lever med homofile og lesbiske foreldre. Med lovverket som nå gjelder fratas de en rekke rettigheter og muligheter. Det er ganske ille at motstanderene av loven ønsker det skal fortsette.

At de i tillegg indirekte sier at alt som ikke er den tradisjonelle kjernefamilien mor-far-barn er å frata barn et rettferdig liv, ja det bør opprøre ganske mange flere enn homofile og lesbiske.

Endelig!
Det er deilig at loven er vedatt. Så gjenstår da bare å bruke den, da.....