Et mindre utvalg i et relativt stort parti skulle ha møte. Alle deltagerne kjenner hverandre godt, og har jobbet sammen i flere sammenhenger. En deltager kunne ikke komme fysisk, men ønsket å delta pr telefon.
Innringer: Hei det er NN
Møteleder: Ja, jeg hørte du skulle ringe. Har du noen beskjed?
Innringer: Eh… jeg tenkte å delta i møtet
Møteleder: Ja, Nei - det går ikke. Det så vanskelig.
Innringer: Å, er det ikke bare å sette meg på høyttalende telefon?
Møteleder: Nei, det er så vanskelig å kommunisere, og å få tatt ordet, ja vi får ikke sett hverandre. Det nytter ikke.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
*dunk, dunk, dunk*
Lyden av noen som banker på døren? Neida, bare lyden av hodet mitt som gjentatte ganger dunkes i skrivebordet!
Jeg begynner å bli MEKTIG lei den utpregede ansvarsløsheten som enkeltindivider utviser..
"Åhhh... trenger hodepinetabelett nå!"
Var det innkalt til telefonmøte kanskje? Aha. Trodde ikke det nei.
*sukk* alltid skal noen være så innmari kritiske. Holder det ikke at man bare ØNSKER godt?
Legg inn en kommentar