Da jeg var 2 satt mamma kveld etter kveld utover høsten og broderte små korssting på det som skulle bli Kongens egen julekalender. Nydelige små sting: Rødt på nisseluene, hvitt på skjeggene, gult på de tente vekene over stearinlysene. En nisse hang opp julegirlandre, en bakte kake, en tredje pakket pakker. Et helt lite nisseverksted tok form på mammas fang.
Ved en inkurie fant lille meg den 3/4-dels ferdige kalenderen, og sa rett ut at den var jo ikke noe særlig. Sønderknust (og sikkert stresset) la mamma hele kalenderen til side. Og glemt var den i nesten 10 år, før 11-årige meg spurte hvorfor ikke jeg hadde hjemmebrodert kalender som mine brødre. Mamma lyste opp og fortalte at hvis jeg ville ha kalenderen hun begynte på for 10 år siden, skulle hun lage den ferdig på kort varsel. Og vips hadde lille jeg en flott hjemmebrodert kalender som mine brødre.
Årene har gått, kalenderen har hengt med hele veien. Selv i år kom Mamma med sjokolade til kalenderen. Nå riktignok samlet oppi et longdrink-glass med familievåpen og beskjeden "sjokoladene får du henge opp selv i år".
Men på mitt kjøkken henger en helt ny kalender: En med deilig små sjokoladebiter, men enda viktigere: Små koselige setninger fra Kjæresten - som har kjøpt og knyttet på både sjokolader og strofer. Han er bare verdens skjønneste.
Og endelig har jeg blitt voksen og kommet løs fra Mammas innflytelse.
...men det spørs hva Mamma sier når hun oppdater deg under julemiddagen her hjemme hos meg.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar