Barnevern, baroner og fagforeninger

Aftenposten har den siste tiden hatt fokus på barnevernet, og misforholdene mellom det som faktisk tilbys og de reelle behovene. Det er bra og viktig fordi det berører så mange og er et område som ikke fungerer godt nok.

Mye fokus har vært på anbudsordinger og regelverk. Det er betimelig, og statsråden har klokelig bedt om en gjennomgang. Samtidig er ikke dette nok.

I går kunne vi lese i Aftenposten om Totenkollektivet. Et privat tilbud som er bygget opp over 14 år. Flere barnevern, både det statlige BUFetat Midt-Norge og Oslos barnevern benytter ifølge avisen tilbudet og bekrefter det gir gode resultater. Også fra andre instanser ha jeg fått bekreftet at Totenkollektivet gjør en god jobb innenfor sitt spesialfelt.

Hva er så fagforeningen Fellesforbundets svar på dette? Jo, ministeren må gå inn og stanse "Barnevernsbaronene". Lederen Randi Reese påpeker i dagens Aftenpost (ennå ikke på nett) at private ikke er en uting, men de må ikke få økonomiske resultater som styrker deres kapital. Les: De må gjerne få drive, men at de skal få drive så de stryker seg, kan reinvestere og bygge ut, se det er feil.

Reese vil ha en plan, fremfor å la de ulike tilbudene få vokse og utvikle seg - og derigjennom kunne gjøre en god jobb for barn med ulike behov.

Samtidig er det slik at det stalige barnevernet på andre områder har gitt beskjed om at offentlig eide og drevne plasser skal fylles før de private - selvom de er dyrere, og i enkelte tilfeller: Selvom en privat institusjon har ledig plass, er rimeligere og kan vise til bedre resulteter for enkelte typer problemstillinger.

Jeg er sikker på at barnevernet kan forbedres ved å organisere seg anderledes, ved å se kjeder mer i sammenheng, og ved aktivt å bruke alle tilbudene som er der, fremfor å preferere offentlige løsninger. Å skylde på EØS og regelverk blir for meg et skjul for å slippe å ta tak i den tunge delen av jobben: Å rydde i offentlig organisering og pengebruk.