Da statsbudsjettet ble lagt frem for noen uker siden strålte fremtidsrettede og dynamiske politikere som Jan Bøhler og Heidi Sørensen sammen med justisministeren i Aften. De fortalte om den store satsningen på lov og orden i Oslo gjennom 6 millioner ekstra til Oslopolitiet. Kort omregnet tilsvarer vel det cirka 8 nyutdannede konstabler på dagtid - helst sperret inne på politihuset med papirarbeid.
De siste dagenes aviser bekrefter det vi ser: 8 papirflyttende konstabler er vel ikke akkurat adekvat for å stanse eller snu utviklingen i Oslo. Aften bekrefter også at ny erhvervsvirksomhet etablerer seg stadig sterkere på Alexander Kiellands Plass. Alt samtidig mens Dagsnytt igjen kan fortelle at Trondheimspolitiet har åpnet sak om menneskehandel. Denne gang er det en liga som har smuglet albanske kvinner til Norge for å være sexslaver.
Det må være mulig, selv for en rød-grønn røregjeng, å se at det må sterkere lut til enn 6 millioner. Og politiet må pålegges å jobbe mer mot internasjonal kriminalitet og bruke de fullmakter de har - fremfor å sitte på kontor å rope på nye fullmakter.
mandag, oktober 30, 2006
onsdag, oktober 25, 2006
Flere timer for 20 millisekunder
En pussig dag går mot slutten. Det vil si egentlig begynner det å tegne til en natt som går mot dag - og det uten å haq vært på en eneste bar, ikke fått et glass vin. Kort sagt er man tilbake er man tilbake - og da kaller jobben.
Nå har en stabel team sittet her og jobbet i flere timer for å komme ned i et tidsforbruk på 20 millisekunder. Ganske utrolig, men du verden så viktig. Det er jo ikke en sjel som gidder å vente i 9 sekunder lenger......
Egentlig skjønner jeg det hele ganske godt. Og, ja det betyr ganske mye for sikkerhet, tilgjengelighet og deg og meg. Men likevel, det skal utrolig mye kompetanse, mange arbeidstimer og mange arbeidsteam til for å nå de 20 millisekundene.
Nå har en stabel team sittet her og jobbet i flere timer for å komme ned i et tidsforbruk på 20 millisekunder. Ganske utrolig, men du verden så viktig. Det er jo ikke en sjel som gidder å vente i 9 sekunder lenger......
Egentlig skjønner jeg det hele ganske godt. Og, ja det betyr ganske mye for sikkerhet, tilgjengelighet og deg og meg. Men likevel, det skal utrolig mye kompetanse, mange arbeidstimer og mange arbeidsteam til for å nå de 20 millisekundene.
søndag, oktober 22, 2006
Kan historien vedtas med lov?
Jeg vet ikke hva det kommer av, men jeg faller lett for det politisk ukorrekte, som alt fra å angripe barnehaveutbygging i grøntområder til å støtte tanken om alle i en skatteklasse (hvorfor skal de som bor sammen med noen få lavere skatt en de som bor alene - bare fordi det er billigere å bo sammen enn å ha hvert sitt bo?). Akkurat i dag var det imidlertid en mer seriøs sak som fanget mitt blikk over en halvliter mens jeg ventet på en gammel sjef (...øh, tidligere - hun er ikke gammel).
I Norge råder en stilltiende felles aksept om at det er greit å gå inn for forbud, bare forbudet fremmer den gode tanke og vilje og ønske om et bedre samfunn. Derfor ser vi alt for ofte at politikere koker i hop forslag om forbud "for å sende et signal". Et godt eksempel er tanken om forbud mot kjøp av sex. Ingen jeg har snakket med som støtter dette, tror at det faktisk vil stanse kjøp av sex, men det er viktig "for å sende et signal". Selv langt inn i Høyre finner man på sånt. Makan til tøvete symbolpolitikk.
På andre områder rører forslag til nye lover inn på helt grunleggende og prinsippielle sider ved samfunnet. Et lite steg, en liten paragraf, et lite forbud virker kanskje ikke som så vesentlig for prinsippet, men kan ha betydning "for å sende et signal". Et slikt eksempel er ytringfriheten. I Norge er den bare "litt" innskrenket, og det er for å beskytte noen. Men det er en begynnelse.
I Frankrike har nasjonalforsamlingen vedtatt en lov som sier at det er forbudt å benekte at tyrkerne utførte folkemord på armenere under og etter første verdenskrig. Mitt anliggende er ikke å benenkte dette. Anslagsvis 1 million armenere ble rått og brutalt tatt av dage fra 1915 og utover. Det skjedde med daværende tyrkiske myndigheters viten, vilje og bistand.
Likevel, er det noen vei å gå å forby noen å benekte at dette er et folkemord? Dagbladet har idag en strålende kronikk som beskriver det absurde i Europas politiske korrekthet. Kan et land vedta historisk korrekthet gjennom lover og forbud? Nytter det å tro at revisjonister og andre vil slutte å eksistere, eller tenke sine tanker, bare vi vedtar lovforbud mot dem?
Svaret er åpenbart nei - det vil alltid stilles spørsmål ved historiske hendelser. Den beste måten vi kan hindre historieforfalskning og underkjennelse av grove brudd på menneskeretten er å møte med dokumentasjon og gjennomført argumentasjon. Ikke lovforbud.
"Jeg er grunnleggende uenig med deg. Men til min død vil jeg forsvare din rett til å si det"
Jeg husker ikke hvem som sa dette (pinlig, jeg vet det). Likevel, dette må også gjelde for historien.
I Norge råder en stilltiende felles aksept om at det er greit å gå inn for forbud, bare forbudet fremmer den gode tanke og vilje og ønske om et bedre samfunn. Derfor ser vi alt for ofte at politikere koker i hop forslag om forbud "for å sende et signal". Et godt eksempel er tanken om forbud mot kjøp av sex. Ingen jeg har snakket med som støtter dette, tror at det faktisk vil stanse kjøp av sex, men det er viktig "for å sende et signal". Selv langt inn i Høyre finner man på sånt. Makan til tøvete symbolpolitikk.
På andre områder rører forslag til nye lover inn på helt grunleggende og prinsippielle sider ved samfunnet. Et lite steg, en liten paragraf, et lite forbud virker kanskje ikke som så vesentlig for prinsippet, men kan ha betydning "for å sende et signal". Et slikt eksempel er ytringfriheten. I Norge er den bare "litt" innskrenket, og det er for å beskytte noen. Men det er en begynnelse.
I Frankrike har nasjonalforsamlingen vedtatt en lov som sier at det er forbudt å benekte at tyrkerne utførte folkemord på armenere under og etter første verdenskrig. Mitt anliggende er ikke å benenkte dette. Anslagsvis 1 million armenere ble rått og brutalt tatt av dage fra 1915 og utover. Det skjedde med daværende tyrkiske myndigheters viten, vilje og bistand.
Likevel, er det noen vei å gå å forby noen å benekte at dette er et folkemord? Dagbladet har idag en strålende kronikk som beskriver det absurde i Europas politiske korrekthet. Kan et land vedta historisk korrekthet gjennom lover og forbud? Nytter det å tro at revisjonister og andre vil slutte å eksistere, eller tenke sine tanker, bare vi vedtar lovforbud mot dem?
Svaret er åpenbart nei - det vil alltid stilles spørsmål ved historiske hendelser. Den beste måten vi kan hindre historieforfalskning og underkjennelse av grove brudd på menneskeretten er å møte med dokumentasjon og gjennomført argumentasjon. Ikke lovforbud.
"Jeg er grunnleggende uenig med deg. Men til min død vil jeg forsvare din rett til å si det"
Jeg husker ikke hvem som sa dette (pinlig, jeg vet det). Likevel, dette må også gjelde for historien.
lørdag, oktober 21, 2006
En bønn om litt avisdød
Vel hjemme setter man seg ned og prøver å finne ut om det har skjedd noe mens jeg har vært borte. Nettavisen har jeg fått sett litt på underveis. Viktige nyheter om Anna Nicole Smith, uheldige fiskere og Mette Marits kjoler har blitt lest på mobilen.
Men hva ellers? "Svart arbeid"-debatten har åpenbart tatt av. Som om det skulle være noe nytt. Jens har lovet alt til alle - men Aftenposten har lest litt mer enn presemeldingen og funnet at om noen år vil de aller eldste få mindre. Som om det er noe nytt at noen ikke kan få mer når middelklassen skal ha alt? (Vampus skrev litt i Dagbladet i sommer om vårt mislykkede sosialdemokrati - bør absolutt leses).
Selv venner (både noen sosialdemokrater jeg traff i går og et par Høyrefolk), kunne ikke helt se at det har skjedd noe sjelsettende. Likevel har altså avisene kommet ut hver dag, og nettmediene har fyllt sine sider. Har vi for mange medier, som bruker for mye tid på tøv? Som har tid og plass til å skrive alt for mye om alt for lite?
Kanskje et snev av avisdød kunne gi de trykte spalter noe mer vesentlig innhold. Kanskje kunne et snev av undersøkende journalistikk gi oss mindre underholdende journalistikk.
Og hvorfor skilles det ikke mellom "undersøkende journalistikk" og "kritisk journalistikk"? Alt for ofte leser jeg saker der medier skriver om hvor fælt og vondt alt ting er, og hvilke ille konsekvenser beslutninger får. Det kalles gjerne "kritisk journalistikk". Men med "Kritisk" opplever jeg det menes "kritikk", gjerne uten å ta med motargumneter (som ofte er presentert for journalisten - uten at det passer i hans/hennes setting).
Hadde vi hatt en "undersøkende" journalistikk ville vi kanskje fått mer balanserte fremstillinger - og kanskje ville jeg kunne opplevd å komme tilbake etter en uke å finne at jeg hadde gått glipp av en viktig debatt.
Men hva ellers? "Svart arbeid"-debatten har åpenbart tatt av. Som om det skulle være noe nytt. Jens har lovet alt til alle - men Aftenposten har lest litt mer enn presemeldingen og funnet at om noen år vil de aller eldste få mindre. Som om det er noe nytt at noen ikke kan få mer når middelklassen skal ha alt? (Vampus skrev litt i Dagbladet i sommer om vårt mislykkede sosialdemokrati - bør absolutt leses).
Selv venner (både noen sosialdemokrater jeg traff i går og et par Høyrefolk), kunne ikke helt se at det har skjedd noe sjelsettende. Likevel har altså avisene kommet ut hver dag, og nettmediene har fyllt sine sider. Har vi for mange medier, som bruker for mye tid på tøv? Som har tid og plass til å skrive alt for mye om alt for lite?
Kanskje et snev av avisdød kunne gi de trykte spalter noe mer vesentlig innhold. Kanskje kunne et snev av undersøkende journalistikk gi oss mindre underholdende journalistikk.
Og hvorfor skilles det ikke mellom "undersøkende journalistikk" og "kritisk journalistikk"? Alt for ofte leser jeg saker der medier skriver om hvor fælt og vondt alt ting er, og hvilke ille konsekvenser beslutninger får. Det kalles gjerne "kritisk journalistikk". Men med "Kritisk" opplever jeg det menes "kritikk", gjerne uten å ta med motargumneter (som ofte er presentert for journalisten - uten at det passer i hans/hennes setting).
Hadde vi hatt en "undersøkende" journalistikk ville vi kanskje fått mer balanserte fremstillinger - og kanskje ville jeg kunne opplevd å komme tilbake etter en uke å finne at jeg hadde gått glipp av en viktig debatt.
torsdag, oktober 19, 2006
Den andre siden av saken
Tror kanskje vi er de yngste som har sjekket inn her paa egenhaand..... Ganske mye graatt haar, en og annen rullator - men likevel: Kjempeflott sted. Bor midt i en botanisk have med utsikt ("A room with a view"?), bra mat og fri adgang til Spa-anlegget rett ved. Men altsaa: Kilentellet paa denne kibbutzen er trolig stort sett de samme som dro hit paa solidaritetsturer paa 70-tallet.
Men naar du bor i en kibbutz faar man litt annen kontakt enn paa et hotell. Plutselig finner man seg i samtale med en som vokste opp i en kibbutz mellom verdenskrigene, som ble trent i fjellene av den da ikke anerkjente joediske militsen foer Israel ble opprettet og som kjempet gate for gate i Jerusalem i 1948. Slike historier gjoer inntrykk og forteller mye om hvor toeffe tak israelerne var gjennom for aa etablere den staten FN hadde sanksjonert. Det gir ogsaa et innblikk i den loyalitetsfoelelsen som er bygget, den historien som er skrevet. Med hans videre historie etter krigen i '48 fikk vi ogsaa hoere mer om synet paa, og behovet for, sikkerhet for israelske borgere.
Men jeg er fortsatt usikker paa om det gir legitimitet til at dagens stat kan behandle et helt folk slik vi saa det blir inngjerdet i Bethlehem.
Men naar du bor i en kibbutz faar man litt annen kontakt enn paa et hotell. Plutselig finner man seg i samtale med en som vokste opp i en kibbutz mellom verdenskrigene, som ble trent i fjellene av den da ikke anerkjente joediske militsen foer Israel ble opprettet og som kjempet gate for gate i Jerusalem i 1948. Slike historier gjoer inntrykk og forteller mye om hvor toeffe tak israelerne var gjennom for aa etablere den staten FN hadde sanksjonert. Det gir ogsaa et innblikk i den loyalitetsfoelelsen som er bygget, den historien som er skrevet. Med hans videre historie etter krigen i '48 fikk vi ogsaa hoere mer om synet paa, og behovet for, sikkerhet for israelske borgere.
Men jeg er fortsatt usikker paa om det gir legitimitet til at dagens stat kan behandle et helt folk slik vi saa det blir inngjerdet i Bethlehem.
tirsdag, oktober 17, 2006
Pianisten - 66 aar senere
For ikke lenge siden gikk den vakre filmen "Pianisten" paa TV. Handlingen der er fra Warsawa fra slutten av 30-tallet frem til krigens slutt. Vi foelger en joedisk familie, som gradvis blir fratatt mulighetene til jobb og virke, og blir flyttet inn i en inngjerdet gettho. Etterhvert tar det endelige holocost over. Alle foruten en, en kjent polsk-jooedisk pianist klarer aa redde seg gjennom krigen, omkommer.
I dag har jeg besoekt Bethlehem. Hverdagen her er ganske anderledes enn den jeg har sett i Tel Aviv og i Jerusalem. Resultatene av lang tids omfattende arbeidsledighet, manglende oekonomi og lite samkvem med omverdenen setter sitt preg paa byen.
Mer ubehagelig var det likevel aa hoere mer om hvorledes staten som har kontroll med omraadet gradvis har strammet grepet rundt befolkningen. En sak er sikkerhetsgjerdet som bygges, det har vi alle sett bilder av. Men aa oppleve i virkeligheten hvorledes en mur hoeyere enn den i Berlin skjaerer over gater paa tvers og paa langs, er ikke hyggelig.
Det er heller ikke opploeftende aa hoere om hvorledes staten foerst vedtar lover som sier at dyrket mark som ikke driftes automatisk kan overtas av staten. Dernest nekter den samme staten de som har driftet marken i generasjoner aa drifte den, rett og slett ved aa nekte dem tilgang til olivenlundene fordi de ligger utenfor sikkerhetsgjerdet.
Gjennom aa bygge gjerde rundt hele byer, og nekte aa utstede passersedler sikrer man at innbyggerne i byen ikke kan soeke jobb andre steder enn i egen by. Ved aa nekte innbyggerne aa kjoere paa ordinaere veier, sikrer man at familier ikke kan besoeke slektninger som tidligere bodde 30 minutter unna. Naa tar turen 3-3,5 timer, gjennom en rekke sikkerhetsposter, og til en langt hoeyere pris - for folk som ikke har jobb fordi passerseddelen er inndratt.
Det finnes minst 2 versjoner av alle historier. Likevel naar jeg ser de daglige konsekvensene av aa stenge et folk inne i byer, og ikke tillate samkvem blir man skremt. Og det er et spoersmaal om det loeser noe paa sikt.
I dag har jeg besoekt Bethlehem. Hverdagen her er ganske anderledes enn den jeg har sett i Tel Aviv og i Jerusalem. Resultatene av lang tids omfattende arbeidsledighet, manglende oekonomi og lite samkvem med omverdenen setter sitt preg paa byen.
Mer ubehagelig var det likevel aa hoere mer om hvorledes staten som har kontroll med omraadet gradvis har strammet grepet rundt befolkningen. En sak er sikkerhetsgjerdet som bygges, det har vi alle sett bilder av. Men aa oppleve i virkeligheten hvorledes en mur hoeyere enn den i Berlin skjaerer over gater paa tvers og paa langs, er ikke hyggelig.
Det er heller ikke opploeftende aa hoere om hvorledes staten foerst vedtar lover som sier at dyrket mark som ikke driftes automatisk kan overtas av staten. Dernest nekter den samme staten de som har driftet marken i generasjoner aa drifte den, rett og slett ved aa nekte dem tilgang til olivenlundene fordi de ligger utenfor sikkerhetsgjerdet.
Gjennom aa bygge gjerde rundt hele byer, og nekte aa utstede passersedler sikrer man at innbyggerne i byen ikke kan soeke jobb andre steder enn i egen by. Ved aa nekte innbyggerne aa kjoere paa ordinaere veier, sikrer man at familier ikke kan besoeke slektninger som tidligere bodde 30 minutter unna. Naa tar turen 3-3,5 timer, gjennom en rekke sikkerhetsposter, og til en langt hoeyere pris - for folk som ikke har jobb fordi passerseddelen er inndratt.
Det finnes minst 2 versjoner av alle historier. Likevel naar jeg ser de daglige konsekvensene av aa stenge et folk inne i byer, og ikke tillate samkvem blir man skremt. Og det er et spoersmaal om det loeser noe paa sikt.
søndag, oktober 15, 2006
Et stativ med jeans og et maskingevaer
Det ble ikke noe strand med parasoll i dag. Til det var vaeret for ustabilt med regnbyger og litt skyer. Derfor ble det god tid til aa vandre rundt i sentrum av millionbyen. Man faar bare ikke helt foelelsen av aa vaere i en millionby.
Kommer du bak skyskraperhotellene paa strandpromenaden finner du en flott by med hus paa 3-, 4-, og 5 etager, mange koselige plasser der man enten kan sette seg paa en cafe for aa nyte en iskaffe (eller noe annet), eller gjoere som israelerne tydeligvis gjoer: Bruke plassen som hage for barna.
Byen er ikke pen, til det er det litt for daarlig vedlikehold, men den er veldig charmerende og tiltalende med et hav av smaabutikker, cafeer, matboder og hva annet man maate se etter. I Carmel Market faar man nesten foelelsen av aa vaere i en souq. Bodene staar tett i tett og fallbyr alt rael som er mulig aa fallby (OK, jeg fant noen julepresenter...).
Rett ved Carmel Market ligger gaagatestroeket. Og det er superlekkert, bruk tid her om du kommer hit. Velholdt og med brostenslagte gater, alleer og smaa plasser paa hvert hjoerne. Paradoksalt nok heter det "Det Jemenittiske kvarter" - ikke akkurat slik jeg forbinder meg Sana'a eller Aden....
Om en merker sikkerhetstiltak. Ja, saa absolutt. Inn til kjoepesentre slippes kun en ad gangen, og alle maa sjekkes med metalldetektor. Utenfor alle banker staar vektere for aa slippe folk inn. Mer uvant og litt spooky er imildertid at jeg med jevne mellomrom traff paa soldater som saa mer ut som de ruslet gatelangs med maskingevaer og skarpeskudd enn at de patruljerte. Paa vei inn i en forretning traff jeg plutselig tre soldater som stod aa hang over et stativ med jeans - heldigvis bare en med maskingevaer...... Ja, man venner seg til det meste.
Kommer du bak skyskraperhotellene paa strandpromenaden finner du en flott by med hus paa 3-, 4-, og 5 etager, mange koselige plasser der man enten kan sette seg paa en cafe for aa nyte en iskaffe (eller noe annet), eller gjoere som israelerne tydeligvis gjoer: Bruke plassen som hage for barna.
Byen er ikke pen, til det er det litt for daarlig vedlikehold, men den er veldig charmerende og tiltalende med et hav av smaabutikker, cafeer, matboder og hva annet man maate se etter. I Carmel Market faar man nesten foelelsen av aa vaere i en souq. Bodene staar tett i tett og fallbyr alt rael som er mulig aa fallby (OK, jeg fant noen julepresenter...).
Rett ved Carmel Market ligger gaagatestroeket. Og det er superlekkert, bruk tid her om du kommer hit. Velholdt og med brostenslagte gater, alleer og smaa plasser paa hvert hjoerne. Paradoksalt nok heter det "Det Jemenittiske kvarter" - ikke akkurat slik jeg forbinder meg Sana'a eller Aden....
Om en merker sikkerhetstiltak. Ja, saa absolutt. Inn til kjoepesentre slippes kun en ad gangen, og alle maa sjekkes med metalldetektor. Utenfor alle banker staar vektere for aa slippe folk inn. Mer uvant og litt spooky er imildertid at jeg med jevne mellomrom traff paa soldater som saa mer ut som de ruslet gatelangs med maskingevaer og skarpeskudd enn at de patruljerte. Paa vei inn i en forretning traff jeg plutselig tre soldater som stod aa hang over et stativ med jeans - heldigvis bare en med maskingevaer...... Ja, man venner seg til det meste.
Hei hei fra Jaffa
Dette stykket er ene og alene dedikert til vaar finansminister Kristin Halvorsen.
I pur glede over aa vaere paa plass i landet Norge har oeket importen fra med 22 % og oeket eksporten til med 47 % etter at Kristin Halvorsen ble statsraad ble mine venner og jeg enige om aa nyte vaar foerste middag paa israelsk jord i Jaffa - men ikke for aa spise Duck a l'orange...
Nei, sannheten er rett og slett at vi ble anbefalt av Lonely Planet aa flanere strandpromenaden ut av Tel Aviv og ned de 2,5 kilometrene til Jaffa. Og det er definitivt et godt raad. Jaffa er ganske naere en komplett middelalderby, og ligger som et fort paa en odde rett syd for Tel Aviv. Nydelig med gamle hus og brostenslagte gater - lekkert opplyst i den moerke kvelden.
Her intok vi et bedre sjoematmaaltid med et par flasker god Gamla Chardonnay (Der roek medlemskapet i Vinklubben ABC). De er flinke med sjoemat her. Dernest tok noen av oss bena fatt tilbake til Tel Aviv, mens andre gikk litt mer rundt paa hoeyden foer de taxet tilbake.
En riktig delig aften i en liten, gammel (4000 aar) og koselig by som definitivt ikke boer boikottes.
I pur glede over aa vaere paa plass i landet Norge har oeket importen fra med 22 % og oeket eksporten til med 47 % etter at Kristin Halvorsen ble statsraad ble mine venner og jeg enige om aa nyte vaar foerste middag paa israelsk jord i Jaffa - men ikke for aa spise Duck a l'orange...
Nei, sannheten er rett og slett at vi ble anbefalt av Lonely Planet aa flanere strandpromenaden ut av Tel Aviv og ned de 2,5 kilometrene til Jaffa. Og det er definitivt et godt raad. Jaffa er ganske naere en komplett middelalderby, og ligger som et fort paa en odde rett syd for Tel Aviv. Nydelig med gamle hus og brostenslagte gater - lekkert opplyst i den moerke kvelden.
Her intok vi et bedre sjoematmaaltid med et par flasker god Gamla Chardonnay (Der roek medlemskapet i Vinklubben ABC). De er flinke med sjoemat her. Dernest tok noen av oss bena fatt tilbake til Tel Aviv, mens andre gikk litt mer rundt paa hoeyden foer de taxet tilbake.
En riktig delig aften i en liten, gammel (4000 aar) og koselig by som definitivt ikke boer boikottes.
lørdag, oktober 14, 2006
Bulgarian cheese
Tilbringer noen dager i Israel - en ny og spennende opplevelse. Litt saar i oeynene etter en hel dag paa stranden uten solbriller (jada, bare spott meg - baade det og at vi ikke hadde hotellrom klart ved ankomsten skyldes daarlig planlegging - men alt ordner seg).
Anyway, israelerne har skjoent noe. Oppdaget at "Chiefs Salad" inneholdt noe som var, revet, gult, smakloest, litt bloett i konsistensen og totalt uinteressant. "Joess, har de Norwegia her ogsaa tenkte jeg". Men neida - dette handlet om "Bulgarian Cheese".
Jeg kan simpelthen ikke komme paa et bedre navn paa "folkets favoritt". Den er jo akkurat like kjedelig, smakloes, bloet og like uinteressant som det jeg innbiller meg at det bulgarske kjoekken maa vaere.
Kjaere alle med smakssans, la oss gaa sammen om aa etablere Bulgarer som det nye navnet paa Tines smakloese og bortkastede ost. Kanskje kan det bidra til at nordmenn faar oeynene opp for bedre smaker...
Hvordan det er her ellers, tja - kan vel bare skrive om Musevisa:
Naar strendene er lange og solen setter inn,
saa sier vesle reisefoelge til venneflokken sin
- Om ingen gaar paa fylla, men passer seg for den,
skal alle sammen snart faa parasollen sin igjen.
Ha en god loerdag.
Anyway, israelerne har skjoent noe. Oppdaget at "Chiefs Salad" inneholdt noe som var, revet, gult, smakloest, litt bloett i konsistensen og totalt uinteressant. "Joess, har de Norwegia her ogsaa tenkte jeg". Men neida - dette handlet om "Bulgarian Cheese".
Jeg kan simpelthen ikke komme paa et bedre navn paa "folkets favoritt". Den er jo akkurat like kjedelig, smakloes, bloet og like uinteressant som det jeg innbiller meg at det bulgarske kjoekken maa vaere.
Kjaere alle med smakssans, la oss gaa sammen om aa etablere Bulgarer som det nye navnet paa Tines smakloese og bortkastede ost. Kanskje kan det bidra til at nordmenn faar oeynene opp for bedre smaker...
Hvordan det er her ellers, tja - kan vel bare skrive om Musevisa:
Naar strendene er lange og solen setter inn,
saa sier vesle reisefoelge til venneflokken sin
- Om ingen gaar paa fylla, men passer seg for den,
skal alle sammen snart faa parasollen sin igjen.
Ha en god loerdag.
Ops - bare han ikke blir sint
Den egentlige Kongen av og paa Haugen er intervjuet i siste utgave av Oekonomisk Rapport (paa gaten naa) - nettopp om det aa vaere Konge paa Haugen.
Oi, oi - bare han ikke blir sint over at jeg har smuglaant tittelen til bloggen min...
Oi, oi - bare han ikke blir sint over at jeg har smuglaant tittelen til bloggen min...
onsdag, oktober 11, 2006
Endelig Aften
Det var ikke for tidlig at dere tok opp hva som holder på å skje på Alexander Kiellands Plass. Som glad bybruker har jeg tilbakt mange timer på stedene der de siste somrene. Men i år har det blitt en trafikk som savner sidestykke.
Ganske sikkert er det velorganisert: Stadig trafikk inn og stadig nye damer som hentes i taxi. Her må miljøet ikke bare uroes. Politiet i Oslo må begynne å jobbe med bakmennene, de som henter damer hit for å sette de ut i prosititusjon. Politiet i Trondheim har gjennom målrettet arbeid klart å sprenge 2 sirkler med hallik- og sexhandel. Politiet i Oslo bør ha som målsetning for 2007 å sprenge minst dobbel så mange.
Ganske sikkert er det velorganisert: Stadig trafikk inn og stadig nye damer som hentes i taxi. Her må miljøet ikke bare uroes. Politiet i Oslo må begynne å jobbe med bakmennene, de som henter damer hit for å sette de ut i prosititusjon. Politiet i Trondheim har gjennom målrettet arbeid klart å sprenge 2 sirkler med hallik- og sexhandel. Politiet i Oslo bør ha som målsetning for 2007 å sprenge minst dobbel så mange.
mandag, oktober 02, 2006
Utenfor bomringen snakker man med naboen
Selv er jeg ganske glad i mitt rede midt i byen. Trivs best der det er aslfat, og der folket bor i blokk - for å skrive om en gammel svensk pop-sang.
Men en del venner begynner å synse det er ille å ha tøffelavstand til Deli de Luca - forstå det den som kan. Siste par ut forlater Majorstuen i disse dager. I går måtte jeg utenfor bomringen for å besiktige hus, kjeller, garasje og utsikt. Riktig vakkert var det.
Jeg ymtet frempå at det kanskje ville være en idé å sette opp en liten altan utenfor balkongdøren ved kjøkkenet, slik at man kunne nyte aftensolen der. Det falt ikke i god jord.
Min venn sa bryskt: "Nei, det er for nære naboen, og dem vil jeg ikke ha noe med å gjøre. Vil heller ha en stor hekk så jeg slipper å snakke med dem."
Stakkars mann, lurt utenfor bomringen, og tror at han kan gjøre som i byen: Være anonym for hele oppgangen. Milde himmel - det er liksom noe av konseptet ved å bo i suburbia, at man henger ved hagegjerdet og snakker med naboen. Her har man betalt sikkert 5-6 millioner, og så gleder man seg ikke over konseptet man har valgt.
Men huset blir bra det
Men en del venner begynner å synse det er ille å ha tøffelavstand til Deli de Luca - forstå det den som kan. Siste par ut forlater Majorstuen i disse dager. I går måtte jeg utenfor bomringen for å besiktige hus, kjeller, garasje og utsikt. Riktig vakkert var det.
Jeg ymtet frempå at det kanskje ville være en idé å sette opp en liten altan utenfor balkongdøren ved kjøkkenet, slik at man kunne nyte aftensolen der. Det falt ikke i god jord.
Min venn sa bryskt: "Nei, det er for nære naboen, og dem vil jeg ikke ha noe med å gjøre. Vil heller ha en stor hekk så jeg slipper å snakke med dem."
Stakkars mann, lurt utenfor bomringen, og tror at han kan gjøre som i byen: Være anonym for hele oppgangen. Milde himmel - det er liksom noe av konseptet ved å bo i suburbia, at man henger ved hagegjerdet og snakker med naboen. Her har man betalt sikkert 5-6 millioner, og så gleder man seg ikke over konseptet man har valgt.
Men huset blir bra det
søndag, oktober 01, 2006
Styres vi av terroristene?
For et år siden ble de første Muhammed-tegningene trykket i Jyllandsposten. Jyllandspostens kulturredaktør har en interessant artikkel om nettopp dette i dagens Aftenpost. Han peker på en rekke eksempler der Europas frie meningsytring og vårt frie kulturliv har blitt styrt av ønske om ikke å "fornærme". Han stiller spørsmål ved om vi er på vei inn i en tid, der vi er så opptatt av å være politisk korrekte, at vi undergraver vår egen meningsytring.
Jeg tror ikke Selbekk i Magazinet hadde fri meningsutveksling som hovedtanke da han trykket Muhammed-tegningene, så den skal vi la ligge. Men hvor er Operasjef Bjørn Simensen når han sier han ikke vil sette opp Idomeneo - en Opera han faktisk hadde på programmet for 10 år siden. Hvorfor vurderer den samme operasjefen Idomeneo anderledes idag enn for 10 år siden? Er verket blitt dårligere? Har man ikke kunstnere som passer til rollene? Eller er det rett og slett fordi han lar seg styre av trusselen fra fanatikere?
Vi er lynkjappe i Norge og Europa med å kritisere USAs behandling av misstenkte etter ulike terrorhandlinger. Vi uttrykker meget stor skespsis til nye lover og regler som passerer i Kongressen omkring overvåkning og etterforskningsmetoder. Jeg likekr heller ikke mye av det jeg ser skjer på dette området.
Men er vi i ferd med å gå like mye ned i knestående med hensyn til ytringsfriheten i redsel for hva som kan skje. Flemming Rose fra Jyllandsposten avslutter dagens kronikk med et sitat av Karl Popper: "Hvis vi viser en ubegrenset toleranse overfor dem som er intolerante, hvis vi ikke er rede til å forsvare et tolerant samfunn mot de intolerantes overgrep, vil de tolerante bli tilintetgjort og toleransen med dem"
Kronikken har overskriften "Kampen om Europa" - la oss ikke lulle oss inn i en "Fred i vår tid"-situasjon.
Jeg tror ikke Selbekk i Magazinet hadde fri meningsutveksling som hovedtanke da han trykket Muhammed-tegningene, så den skal vi la ligge. Men hvor er Operasjef Bjørn Simensen når han sier han ikke vil sette opp Idomeneo - en Opera han faktisk hadde på programmet for 10 år siden. Hvorfor vurderer den samme operasjefen Idomeneo anderledes idag enn for 10 år siden? Er verket blitt dårligere? Har man ikke kunstnere som passer til rollene? Eller er det rett og slett fordi han lar seg styre av trusselen fra fanatikere?
Vi er lynkjappe i Norge og Europa med å kritisere USAs behandling av misstenkte etter ulike terrorhandlinger. Vi uttrykker meget stor skespsis til nye lover og regler som passerer i Kongressen omkring overvåkning og etterforskningsmetoder. Jeg likekr heller ikke mye av det jeg ser skjer på dette området.
Men er vi i ferd med å gå like mye ned i knestående med hensyn til ytringsfriheten i redsel for hva som kan skje. Flemming Rose fra Jyllandsposten avslutter dagens kronikk med et sitat av Karl Popper: "Hvis vi viser en ubegrenset toleranse overfor dem som er intolerante, hvis vi ikke er rede til å forsvare et tolerant samfunn mot de intolerantes overgrep, vil de tolerante bli tilintetgjort og toleransen med dem"
Kronikken har overskriften "Kampen om Europa" - la oss ikke lulle oss inn i en "Fred i vår tid"-situasjon.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
