Offentlig pengebruk

I helgen blussetskattedebatten opp igjen. Flere folk i AP vil øke skattetrykket fra 2009. De vil ha mer midler på politikerenes hender. -Jeg er bekymret over at det mange steder er et misforhold mellom privat velstand og offentlig armod, som medlem Michaelsen i Arbeiderpartiets programkomité, uttrykker det.

Dagen etter kan vi høre på morgennyhetene i NRK at det offentlige bruker 400 millioner på ventelønn i inntil 12 år for ansatte som omstilles. Jeg er av den oppfatning at ansatte, uansett om de er offentlige eller private, skal ha ryddige og gode ordninger i forbindelse med omstilling. Men opp til 12 års ventelønn handler ikke om omstilling. Det er handlingslammelse fra en slett arbeidsgiver. At effekten er offentlig sløsing og passiviserte ex-medarbeidere gjør saken enda værre.

Hva har så de 2 sakene med hverandre å gjøre? Jeg mener det offentlige har nok midler, men at bruken av dem er feil. Fokus må rettes på å styre offentlig ressursbruk inn mot de som faktisk trenger hjelp og bistand, fremfor universelle fremforhandlede rettigheter for alle.

Det offentlige, så vel som de private, må omstille seg, og må finne bedre måter å løse sine oppgaver på. Bare slik kan vi forbedre og utvikle samfunnet. Det er dette som er politikernes oppgave - ikke å snakke om hvorfor den 784. statsbudsjettmilliarden er så veldig mye mer solidarisk enn den 783.