fredag, desember 29, 2006

Byttetoppen

Eli på byttetoppen!
Why am I so not suprised?
Det er jo rett og slett en ikkenyhet.
- Hadde blitt sur om jeg fikk den uten byttekort.
Men jeg har ikke fått noe jeg skal bytte - bortsett fra en Alessi-kanne.

torsdag, desember 28, 2006

Du vet du er homo....

Kongen: "Jeg leste VG på flyet, tror det går en Josh Harnett-film på TV idag"
Kjekken: "Hvilken da, jeg finner ikke noe i TV-programmet, du må ha sett feil"
....
Dagen etter:
Kjekken: "Skal vi gå på kino idag, det er mange bra filmer?"
Kongen: "Yes, har ikke vært på kino på lenge, ikke siden den Brad Pitt-filmen"
Litt senere på dagen:
Kjekken: "Déjàvu begynte så sent, så det ble den Josh Harnett-filmen, jeg husker ikke hva den heter i farten"
....
Etter filmen:
Kongen: "Det var kjempebra film. Kanskje litt mye ordentlig vold på slutten, og ikke bare sånn Bruce Willis-gla'vold"

Kjekken: "Men du beviste at du er homo. Det er bare homser som under en rå klinescene med en lekker blondine legger merke til kulissene og utbryter "Se de barkrakkene!" "

fredag, desember 22, 2006

Førjulstips fra Kongen

Nytt kjøkken krever sin mann. Og skal det være lekkert så skal det være lekkert. Innbygning, børstet stål, hvitt, svart benkeplate - og selvfølgelig "Side-by-side" med isvann og ismaskin. Man er jo urban.

Men et godt førjulstips: Ikke bestill levering siste fredag før jul. Det tar 4 mann 3 timer å få det opp et smalt og trangt trappehus 4 etager.

Burde sikkert tenkt på det, men image is everything. Det praktiske får andre ta seg av. Just nu står fire svette mannfolk på kjøkkenet og skrur sammen greia, mens jeg sitter her og blogger. Deilig arbeidsfordeling.


Lurer litt på den peisen jeg så på House of Norway her om dagen....

tirsdag, desember 19, 2006

Melrose Place

Hentet fra en helt vanlig mailutveksling mellom venner:

"Allison er singel og bor hos sin eks, Jake som (du sikkert husker) og hans nye dame (!). Hun er gravid med en kar hun var sammen med inntil nylig, men nå er det altså slutt.

Heather skilte seg for ikke lenge siden. Enig med deg at dette bør få følger dersom dette viser seg å vare - kombinasjonen leder og sekretær er ikke helt heldig..."

Neida, slapp av dette er ikke fra jobben, men fra andre kretser. Hva skal man med såpeoperaer når man har eget liv....

mandag, desember 18, 2006

Rural urbanisme

Det er egentlig litt pussig, alle er for fjordbyen (altså å omskape kaiarealene til en levende by med kvartaler og masse mennesker), men vil ikke ha husene som utgjør byen...

En litt artig kombinasjon som illustrerer det paradoksale i Norge: Alle vil bo i sentrum men ingen vil ha naboer.
Trolig en nordisk form for rural urbanisme.

søndag, desember 17, 2006

Uopplyste debatter og skeive familier

Av og til kan Aftenposten hevde seg i internasjonal konkurranse når det gjelder kronikker, debatter og innlegg. Denne helgen var slik sett en nytelse (selvom søndagsavisen ikke kom og måtte hentes av en abonnementsselger på Stortorvet. Når skal den avisen skjønne at vi abonnenter vil ha avisen på døren hver morgen - og ikke et fordelsprogram med billige konsertbilletter og Stena Line til Danmark. Grmf)

Lørdagen opprant med en opplagt Jan E. Hansen. I kronikken Den uopplyste debatt, peker han blant annet på store mangler ved statskirkedebatten, og han går i strupen på nettopp egen avis sin kampanjejournalistikk mot utbyggingsplanene i Bjørvika. En strålende lesning som forteller litt om hvor misvisende offentlige ordskifter kan være.

Søndag fikk vi en førjulspåminnelse om julens egentlige budskap, kjærlighetsbudskapet. Kronikken Den hellige, skeive familie beskriver hvorledes bibelen selv i mer eller mindre klare ordelag støtter opp om mennesker som følger kjærligheten uansett form, og hvorledes det går galt når andre budskap tar overhånd.

Så slapp jeg å kjøpe Berlingske denne weekenden, og det var jo sikkert greit. Kom knapt gjennom de norske avisene, for jeg hadde besøk hele helgen.... ;-)

lørdag, desember 09, 2006

NRK legitimerer diskrimminering

NRK presenterer idag Frelsesarmeens julekonsert i beste sendetid på vår lisensfinansierte stats-TV. Frelsesarmeen gjør veldig mye bra. Men Frelsesarmeen er en av de få store organisasjoner her i landet som fortsatt driver med aktiv diskriminering av enkelte grupper mennesker.

Jeg respekterer religiøst funderte organisasjoners rett til å opptre i tråd med sin overbevisning uten politisk innblanding og omvendt. Jeg krever imidlertid at folk, virksomheter og institusjoner tenker gjennom religiøse organisasjoners standpunkter og holdninger før man innleder et samarbeid med dem.

Det ville kanskje vært en idé om NRKs planleggere hadde fulgt med på nyhetene, og tenkt gjennom om dette er noe NRK vil identifiseres med. Er dette i tråd med NRKs etiske retningslinjer? Hvilke signaler sender NRK til homofile og lesbiske medarbeidere ved å bruke beste sendetid på å legitimere dette?

Ville NRK innledet et tilsvarende samarbeid med en religiøs organisasjon som diskrimminerer kvinner, praktiserer sharialover eller benekter Israels rett til å eksistere? Neppe - hvorfor er det greiere å diskrimminere homofile enn kvinner?

Selv velger jeg å støtte andre veldedige organisasjoner enn Frelsesarmeen. Jeg oppfordrer andre til å gjøre det samme.

tirsdag, desember 05, 2006

Tatt av vinden

Litt spent, men visste hva jeg gikk til. Siste fly over etter jobb. Kriblet litt, hvordan er han hjemme hos seg selv? Hva sier Herman? Tenk om leiligheten er fylt av furu, nips og country? OK, det siste anså jeg som helt umulig - sånn kunne det ikke stå til.

Møtte meg på flyplassen, var bare deilig å se ham igjen. I bilen satt, eller mer stod Herman. Ikke helt fornøyd med å bli henvist til baksetet, men roet seg ned. Bare nydelig med et kyss før vi kjørte hjem.

Tydelig at Herman ikke var helt komfortabel med ekstra par sko i gangen. Litt mye svinsing, og en helt egen evne til å si fra ved et hvert kyss eller berøring. Men kunne jo ikke la være....

Hjemmebakt brød, espresso, ferske rundstykker, stearinlys, tur i byen, andebryst, mannebryst, konsert og gode venner. Man kan ha det bedre enn de fleste, selvom sommer'n er over, du ikke er i Oslo og de stressa folka er kommet hjem fra Mallorca.

Mange blir så deppa av en våt og guffen regnværsdag! (jasså, sier du det?)
Men det ble ikke jeg! Jeg var tvert i mot i kjempeslag! (da dro vi av sted)
Med bil og mann i handa
Med allvær og sydvest...

Utrolig hvor vakkert det kan være å dra på tur i stiv kuling og regn.... Og når tilogmed Herman kom smygende opp i sofaen, logrende og fornøyd.

Tror jeg vil tilbake dit.

fredag, desember 01, 2006

Kompromittert nå?

12 politikere forlater et av byens bedre spisesteder. En rekke av dem setter seg inn i drosjer de ikke betaler selv, de øvrige går til stedet de skal. Alle samles i en leilighet på Aker Brygge eid av Christer Tromsdal - og leid ut til en som ble forsøkt kastet ut for rundt et halvt år siden.

Jammen bra alle partier (foruten RV - ble du glad nå, Hellesnes?) ble med. Hyggelig var det også.

tirsdag, november 28, 2006

En aktiv kioskpolitikk

Etter en kjapp googling av meg selv kom jeg over bloggen til partisekretæren i Rød Valgallianse, en viss herr Hellesnes. Fantastisk at mitt navn dukker opp der!

Men enda mer hysterisk er det at denne bruker en hel blogg på å dokumentere at RVere virkelig har like lite
humor og ironi som Erling Folkvord (unnskyld til de to RVerene jeg kjenner som har humor - dere vet hvem dere er - jeg skal ikke oute dere).

Hvis han virkelig ikke tror dette innlegget var reinspikka ironi -
bør han lese her!

Bislet for Barn!

Lokalavisen skriver om ungdomsrådet på St. Hanshaugen som håper på å få spille på Bislet. Kultur- og friluftsetaten på sin side prioriterer proffidretten og er redd gressmatten skal bli slitt.

Selvfølgelig har eliteidretten, som Bislet skal brukes til, spesielle behov og krav. Dette gjør at man neppe kan bruke Bislet hver dag. Men derfra til å stenge ute lokale idrettslag, slik det har blitt skrevet om før, og til ikke å inngå avtale om ungdomsleker, kan umulig være i tråd med idrettens og bystyrets ønsker for Bislet.

Å nekte ungdomslekene på Bislet burde være en like utenkelig idé som å stanse Barnas Holmenkolldag.


Tilsvarende bør det være åpenbart at både nærmiljø, ungdomsleker, breddeidrett og 2. og 3. divisjonslag må få nytte av de flere-100 millioner som er lagt ned i nye, flotte Bislet. Selv med toppfotballens krav til gressmatte, må det være mulig å tråkke på plenen oftere enn hver annen uke.

mandag, november 27, 2006

Bilskilt til begjær

Er det virkelig mulig?? EU-motstanderne vil ikke ha nye skilt på bilen fordi de ligner for mye på EU sine skilt. Gud hjelpe meg.

At polakker, latviere, tsjekkere, ungarere og sikkert en haug andre europeere, har kjørt rundt med slike skilt med sitt nasjonalflagg på i en årrekke, affiserer tydeligvis ikke de mest notoriske motstandere av å ta ansvar for en felles fredelig utvikling i Europa.

Alt som ligner på noe som de har i Europa er de i mot. Det er vel like før de krever at vi skal bytte ut A4-arket og ha annen sporvidde på de nye høyhastighetstogene som skal overvåke norske interesser i Barentshavet.

Til dere europere der ut - som skulle komme til å ramle innom denne siden: Entschuldigung, aber sei doch froh dass Norwegen kein mitglied der EU ist - wir werden wahrscheinlich schlimmer zu intergieren als Bayern.

søndag, november 26, 2006

Forsvar friheten - mot religion OG politikk

Ikke ofte leser man synspunkter fra medlemmer av det engelske Overhuset i norske aviser. Men idag fikk vi et glimrende eksempel på at medlemmer av Overhuset fortjener sin plass på bakgrunn av deres klokskap og innsikt. Lord Dahrendorf skriver om hvorledes religion igjen utgjør en større del av de politiske beslutningene i Europa, i USA og i muslimsk-dominerte land.

Knapt noen av oss liker kristenkonservatives innflytelse i USA, pavens forsøk på å skrive Gud inn i en europeisk grunnlov, eller religiøst betont lovverk i muslimske områder. Og Dahrendorfs konklusjon er helt rett: De som tror på frihet, må lære å sette pris på den og forsvare den - for ikke en dag å måtte slåss for å vinne den tilbake.

Fundamentalisme er ille, også på den andre siden: Blant de som vil styre religionen politisk. Dessverre har vi i Norge en tradisjon for at det er slik forholdet skal være. Etter at Kongen (ikke denne kongen - danskekongen) så sitt snitt til å rappe kirkens eiendommer og øke egen innflytelse i 1537, har Norges regenter og regjeringer styrt Kirken med hård hånd.


Prester ansettes av staten, og regjeringen utpeker Guds sendebud (biskopene) på jorden. Norge er her helt på linje med kinesiske myndeheters utpeking av tibetanske lamaer.

Det som er spesielt ille, og som fyrer oppunder det Dahrendorf så riktig påpeker i dagens Aftenpost, er at politikerne de seneste årene i stadig sterkere grad bruker makten, og blant annet utpeker biskoper nettopp for å nå politiske mål. Bispeutnevnelser fra både
KRF-styrte og AP-styrte regjeringer er klare politiske føringer over religionsutøvelsen i landet. Det er like ille.

I Barne- og Likestillingsdepartementet sitter nå en minister og kokelimonker med ny ekteskapslov. Den skal gi sammerettigheter til homofile par som til heterofile. Det er bra, og det er jeg for.

Men grunnen til at Karita kokelimonker er trolig at hun ikke bare vil ha en eksteskapslov, hun vil også styre kirken. Dessverre er jeg redd det er like viktig for AP og de røde å tvinge den norske kirken til å vie homofile som å gi homofile like ekteskapelige rettigheter som heterofile.

Slik blander politikken seg langt inn i religionen. Det er like ille som at religiøse aktører har trådt inn på den politiske banen.

Gnagsår...

Kongen har fått gnagsår innerst ved roten av tommelen - Å nei, ingen stygge tanker her, nå!

Det er bare at Kongen tror kanskje han er blitt syk. I et anfall av søndag, oppholdsvær og antydning til sol, har han ikke gått tur. Han har vært og raket løv, drevet havearbeid! Rett og slett en utenforbomringen-aktivitet. Og han likte det - synes det var helt ok. Selv om det medførte gnagsår innerst på tommelen.

Gud, tenk om Kongen plutselig skulle finne på slikt flere ganger? Håper ikke dette er første steg på begynne-å-gå-på-visning-i-villastrøk.

Hjelp, vil ikke!

fredag, november 24, 2006

Dekadent lat

Kaffe på stuebordet, avisen i fanget, ligger på sofaen. Noen andre bærer opp kjøkkenet. Det etter at polakkene har malt, elektrikeren montert kontakter og Pappa lagt parketten. Venner bistod med nedriving og tapetsering. Til uken kommer montørene. Fotografen sa jeg skulle ta en morgenmartini.

Rimelig god til å administrere

(Må bare bli kvitt den midlertidige kjøkkenøyen i stuen og de gamle hvitevarene)

onsdag, november 22, 2006

Dårlig råd? Gå på Jacobs

En typisk samtale med vennninner...

Frk Voff: Du skjønner, det har blitt så mye denne måneden, så jeg hadde litt dårlig råd. Det var derfor jeg kjørte ut til Jacobs for å handle.
Batman: Er ikke det litt langt å dra for å handle?
Kongen: Jeg trodde Jacobs var noe av det lengste man kom unna lavpris, ja kanskje med unntak av gamle Lunderby Fullpris på Holmen.
Frk Voff: Jo, men Jacobs er den eneste dagligvarebutikken i Oslo som tar kredittkort, så da får jeg ikke regningen før om en måned.

OK, der eller ICA på Aker Brygge, så sparer du bompasseringen også.

tirsdag, november 21, 2006

Vakker helg - mørk uke?

En vakker helg er avløst av regntungt høstvær og mørke. Noen stearinlys gir gjenskinn i lyse stuevegger og tankene på en koselig helg holder smilet oppe.

Spenning og usikkerhet på fredag. Hvor skal det ende? Er det lurt? Blir det bra? Hvordan er han egentlig?

Langsomt og rolig våkne opp på lørdag, ligge lenge, røre forsiktig. Kjenne varmen og roen i kroppen - en ro som ikke har vært der på lenge. Somle med kaffen og kylling/salat-saken på Kaffebrenneriet - bevilge seg en brownie. Men da må det også trimmes litt av noe slag for at den ikke skal sette seg helt fast.

Lang tur i byen på søndag. Se på kunsten i Rådhuset, hvem er modeller for de ulike bildene, kommentere Kongeportrettene (Harald er det flotteste, Olav det mest dulle). Rusle gjennom Kvadraturen, forbi Engebret som ikke har åpnet ennå. Over Vaterland, langs Akerselven. Innom på søndagsmarkedet på Blå - skulle gitt ham et kyss da vi kom til Kjærlighetsstien.

10 dager igjen.

onsdag, november 15, 2006

Venstre: Du var sjefen

I dag har jeg opplevd en av de mer absurde politiske spilloppmakerier, omkamper og tilløp til knefall jeg har overvært. Kongen har sittet på bakerste benk i Bystyret i Oslo, og opplevd vilje og ønske om fullstendig udemokratiske knefall for presskampanjer initiert av fagforeninger i Oslo Sporveier.

Forhistorien er at det lenge har vært ønske og behov for omorganisering av Oslo Sporveier. Man har jo aldrig visst hovr penga faktisk har gått hen. For over ett år siden la byrådet frem sakom nettopp det. Etter svært lang behandling, og en rekke høringer og innspill gjorde bystyreflertallet i juni endelig vedtak om omorganisering av Oslo Sporveier. Loyalt har selskapet fulgt opp og iverksatt de lovlig fattede vedtak bystyret gjorde, etter nesten ett års drøftinger og vurderinger.

Den siste uken har ansatte i Sporveien gjennomført aksjoner mot lovlig fattede vedtak, og satt tusner av Oslo-borgere på perrongen. Hva gjør partier i bystyret? At RV, SV og AP legger seg på kne for fagforeningene og sier vi må gjøre om vedtaket, slik at de ansatte blir fornøyde, er ingen overraskelse.

At det reverserer en rekke bevisste og villede vedtak, at det kan koste Oslos borgere 100 millioner kroner i driftsutgifter hvert år fra 2009, og at det skaper usikkerhet om finansieringsordningen for nye T-banevogner på 2,1 milliarder - betyr lite for de rødgrønne.

Men at dette er ført i pennen av det ellers borgelig innstilte Venstre er ufattelig. Venstre hopper av enigheten de var med på i juni, og gjør seg til fagbevegelsens talsmenn i Bystyret.

Ved neste korsvei bør Venstre velge dette slagordet:
DU er sjefen, inntil fagforeningene mener noe annet

Med mindre de tar til fornuft innen kommende onsdag - da kommer saken opp på nytt.

lørdag, november 11, 2006

fredagspilsen som ble førfrokostpilsen

Åhh, du bare kjenner følelsen... Våkner forsiktig, snur litt på hodet for å se klokken. Det er så vondt, og klokken er mye mer enn du trodde. Vrir litt mer på seg, sengen er i alle fall tom (ja, foruten en selv) - det er nå i hvertfall bra. Men hva var det egentlig som skjedde, og hvor endte kvelden? Å herrejemeni, det var på Queen (en gammal stall med en dårlig pianist), å Jesus - er det mulig. Og det sammen med hun fra Løkka. Og det etter den derre praten med han eks-elskeren på Oslo Mekaniske - hjelpe meg - hva var det jeg tenkte på den gangen? Hvorfor var jeg ikke lur å gikk hjem etter Tekehtopa, eller bare blitt med Etterfølgeren til et dannet sted i strøket der jeg bor. Hun har det også vondt i dag. SMSer tyder på det.

Og så har gorillaen vært her i natt. Ikke nok med at den midlertidige kjøkkenøya midt i stuen er fyllt opp med gammel oppvask fra hele uken. Klærne ligger litt her og litt der. La ikke jeg de pent på stolen da jeg kom hjem? Calzone-papiret på stuebordet tyder i alle fall på at jeg var hjemme før Deli de Luca stengte - så da var det ikke nachspiel... Himmel og hav - at man aldrig lærer. Og det etter den uka på jobben.

Heldigvis slipper jeg å sitte hjemme alene i kveld, Etterfølgeren har skaffet meg tilgang på en middag. Den er riktignok på Jevnaker. Gud, det er utenfor bomringen, jo - langt oppe i dalom. Knickers og kvikklunch er tingen i kveld tror jeg.

Skulle bare hatt en å krype inntil i natt, en arm å sove på.... Men det for jeg komme tilbake til neste helg.

lørdag, november 04, 2006

Like Kazakhstan and Venezuela


"Ms. Jensen, like leaders of Kazakhstan and Venezuela and Russia, has discovered that oil money can be a powerful political tool."
Canadas største avis Globe and Mail om FRP-leder Siv Jensen

fredag, november 03, 2006

Å bille - biller - billet - har billet

De fleste sier jeg har et riemlig konservativt sprog. Jeg falt aldrig for fristelsen til å skrive "golv" og "grube" da jeg gikk på barneskolen. Enkelte andre greier henger visstnok også med (en av de mer kuriøse er "overforsvømmelse" - et rent bærumsk ord).

Men altså jeg jobber i IT og verden fylles stadig av nye ord. Selskapet er norsk og vi har norsk som arbeidssprog. Det er jo i og for seg greit. Vi er meget strenge på å ha norske navn på avdelingene og funksjonene - HR-avdelingen er nemlig litt opptatt av det.

Og jeg synes i og for seg at det kan være greit å bruke norsk som arbeidssprog, all den tid vi faktisk hadde gjort det. Men når ord som "billing", "Business Review", "Storage", "Readiness", "Management Summary", "One-Pager" blir den ordinære ordbruken - da blir ønske om norske avdelingsnavn noe uthulet - mener nå jeg...

Har noen prøvd å bøye ordet "billing" på norsk (På tradisjonell norsk heter det "å sende regning"). La oss si det er et verb: Å bille - biller - billet - har billet. Eller kanskje er det et substantiv (En regning), altså: En bille, billen, fler biller, alle billene. Hva slags norsk blir dette?

Dagens mailutveksling var om hvorvidt "SOA" er "Service Oriented Architecture", "Sarbanes-Oxley Act" eller "Some Other Abbreviation" - TGIF!

onsdag, november 01, 2006

Gratulerer - og takk for innsatsen

Ikke før har jeg rast over manglende arbeid mot menneskehandel og sextrafikk på Kiellandsplass, så gjør endelig politiet noe med det! Kjempeflott, endelig et skikkelig krafttak, som forhåpentligvis setter en støkk i kyniske spekulanter (skal komme tilbake til det). Naboene jubler, jeg jubler - og alle gjestene på Isabel gleder seg til neste sommer.

Nå gjenstår det bare at etterforskning og rettsak sperrer Herr Heslig inne for en tid. Han later som han ikke vet. Glem det. Hadde du hatt mange eiendommer, og ett sted var uheldig og fikk inn leietagere som misbrukte kontrakten, kunne jeg fortstått. Oversikten viser 7 eiendommer med samme opplegg - tilfeldig, neppe. Mannen er åpenbart en kynisk spekulant som nok vil slite en stund fremover.

Nå gjelder det bare at ROSA-prosjektet, politiet og berørte ambassader sammen hjelper kvinnene, og gir dem nødvendig beskyttelse. Bare slik kan vi få flere ut av trafficing - og ikke minst mot til å oppsøke hjelp.

Gratulerer til Politiet - og til Byråden som ikke vil selge til Herr Heslig

mandag, oktober 30, 2006

8 konstabler - Ju-huu

Da statsbudsjettet ble lagt frem for noen uker siden strålte fremtidsrettede og dynamiske politikere som Jan Bøhler og Heidi Sørensen sammen med justisministeren i Aften. De fortalte om den store satsningen på lov og orden i Oslo gjennom 6 millioner ekstra til Oslopolitiet. Kort omregnet tilsvarer vel det cirka 8 nyutdannede konstabler på dagtid - helst sperret inne på politihuset med papirarbeid.

De siste dagenes aviser bekrefter det vi ser: 8 papirflyttende konstabler er vel ikke akkurat adekvat for å stanse eller snu utviklingen i Oslo. Aften bekrefter også at ny erhvervsvirksomhet etablerer seg stadig sterkere på Alexander Kiellands Plass. Alt samtidig mens Dagsnytt igjen kan fortelle at Trondheimspolitiet har åpnet sak om menneskehandel. Denne gang er det en liga som har smuglet albanske kvinner til Norge for å være sexslaver.

Det må være mulig, selv for en rød-grønn røregjeng, å se at det må sterkere lut til enn 6 millioner. Og politiet må pålegges å jobbe mer mot internasjonal kriminalitet og bruke de fullmakter de har - fremfor å sitte på kontor å rope på nye fullmakter.

onsdag, oktober 25, 2006

Flere timer for 20 millisekunder

En pussig dag går mot slutten. Det vil si egentlig begynner det å tegne til en natt som går mot dag - og det uten å haq vært på en eneste bar, ikke fått et glass vin. Kort sagt er man tilbake er man tilbake - og da kaller jobben.

Nå har en stabel team sittet her og jobbet i flere timer for å komme ned i et tidsforbruk på 20 millisekunder. Ganske utrolig, men du verden så viktig. Det er jo ikke en sjel som gidder å vente i 9 sekunder lenger......

Egentlig skjønner jeg det hele ganske godt. Og, ja det betyr ganske mye for sikkerhet, tilgjengelighet og deg og meg. Men likevel, det skal utrolig mye kompetanse, mange arbeidstimer og mange arbeidsteam til for å nå de 20 millisekundene.

søndag, oktober 22, 2006

Kan historien vedtas med lov?

Jeg vet ikke hva det kommer av, men jeg faller lett for det politisk ukorrekte, som alt fra å angripe barnehaveutbygging i grøntområder til å støtte tanken om alle i en skatteklasse (hvorfor skal de som bor sammen med noen få lavere skatt en de som bor alene - bare fordi det er billigere å bo sammen enn å ha hvert sitt bo?). Akkurat i dag var det imidlertid en mer seriøs sak som fanget mitt blikk over en halvliter mens jeg ventet på en gammel sjef (...øh, tidligere - hun er ikke gammel).

I Norge råder en stilltiende felles aksept om at det er greit å gå inn for forbud, bare forbudet fremmer den gode tanke og vilje og ønske om et bedre samfunn. Derfor ser vi alt for ofte at politikere koker i hop forslag om forbud "for å sende et signal". Et godt eksempel er tanken om forbud mot kjøp av sex. Ingen jeg har snakket med som støtter dette, tror at det faktisk vil stanse kjøp av sex, men det er viktig "for å sende et signal". Selv langt inn i Høyre finner man på sånt. Makan til tøvete symbolpolitikk.


På andre områder rører forslag til nye lover inn på helt grunleggende og prinsippielle sider ved samfunnet. Et lite steg, en liten paragraf, et lite forbud virker kanskje ikke som så vesentlig for prinsippet, men kan ha betydning "for å sende et signal". Et slikt eksempel er ytringfriheten. I Norge er den bare "litt" innskrenket, og det er for å beskytte noen. Men det er en begynnelse.

I Frankrike har nasjonalforsamlingen vedtatt en lov som sier at det er forbudt å benekte at tyrkerne utførte folkemord på armenere under og etter første verdenskrig. Mitt anliggende er ikke å benenkte dette. Anslagsvis 1 million armenere ble rått og brutalt tatt av dage fra 1915 og utover. Det skjedde med daværende tyrkiske myndigheters viten, vilje og bistand.

Likevel, er det noen vei å gå å forby noen å benekte at dette er et folkemord? Dagbladet har idag en strålende kronikk som beskriver det absurde i Europas politiske korrekthet. Kan et land vedta historisk korrekthet gjennom lover og forbud? Nytter det å tro at revisjonister og andre vil slutte å eksistere, eller tenke sine tanker, bare vi vedtar lovforbud mot dem?

Svaret er åpenbart nei - det vil alltid stilles spørsmål ved historiske hendelser. Den beste måten vi kan hindre historieforfalskning og underkjennelse av grove brudd på menneskeretten er å møte med dokumentasjon og gjennomført argumentasjon. Ikke lovforbud.

"Jeg er grunnleggende uenig med deg. Men til min død vil jeg forsvare din rett til å si det"
Jeg husker ikke hvem som sa dette (pinlig, jeg vet det). Likevel, dette må også gjelde for historien.

lørdag, oktober 21, 2006

En bønn om litt avisdød

Vel hjemme setter man seg ned og prøver å finne ut om det har skjedd noe mens jeg har vært borte. Nettavisen har jeg fått sett litt på underveis. Viktige nyheter om Anna Nicole Smith, uheldige fiskere og Mette Marits kjoler har blitt lest på mobilen.

Men hva ellers? "Svart arbeid"-debatten har åpenbart tatt av. Som om det skulle være noe nytt. Jens har lovet alt til alle - men Aftenposten har lest litt mer enn presemeldingen og funnet at om noen år vil de aller eldste få mindre. Som om det er noe nytt at noen ikke kan få mer når middelklassen skal ha alt? (Vampus skrev litt i Dagbladet i sommer om vårt mislykkede sosialdemokrati - bør absolutt leses).

Selv venner (både noen sosialdemokrater jeg traff i går og et par Høyrefolk), kunne ikke helt se at det har skjedd noe sjelsettende. Likevel har altså avisene kommet ut hver dag, og nettmediene har fyllt sine sider. Har vi for mange medier, som bruker for mye tid på tøv? Som har tid og plass til å skrive alt for mye om alt for lite?

Kanskje et snev av avisdød kunne gi de trykte spalter noe mer vesentlig innhold. Kanskje kunne et snev av undersøkende journalistikk gi oss mindre underholdende journalistikk.

Og hvorfor skilles det ikke mellom "undersøkende journalistikk" og "kritisk journalistikk"? Alt for ofte leser jeg saker der medier skriver om hvor fælt og vondt alt ting er, og hvilke ille konsekvenser beslutninger får. Det kalles gjerne "kritisk journalistikk". Men med "Kritisk" opplever jeg det menes "kritikk", gjerne uten å ta med motargumneter (som ofte er presentert for journalisten - uten at det passer i hans/hennes setting).

Hadde vi hatt en "undersøkende" journalistikk ville vi kanskje fått mer balanserte fremstillinger - og kanskje ville jeg kunne opplevd å komme tilbake etter en uke å finne at jeg hadde gått glipp av en viktig debatt.

torsdag, oktober 19, 2006

Den andre siden av saken

Tror kanskje vi er de yngste som har sjekket inn her paa egenhaand..... Ganske mye graatt haar, en og annen rullator - men likevel: Kjempeflott sted. Bor midt i en botanisk have med utsikt ("A room with a view"?), bra mat og fri adgang til Spa-anlegget rett ved. Men altsaa: Kilentellet paa denne kibbutzen er trolig stort sett de samme som dro hit paa solidaritetsturer paa 70-tallet.

Men naar du bor i en kibbutz faar man litt annen kontakt enn paa et hotell. Plutselig finner man seg i samtale med en som vokste opp i en kibbutz mellom verdenskrigene, som ble trent i fjellene av den da ikke anerkjente joediske militsen foer Israel ble opprettet og som kjempet gate for gate i Jerusalem i 1948. Slike historier gjoer inntrykk og forteller mye om hvor toeffe tak israelerne var gjennom for aa etablere den staten FN hadde sanksjonert. Det gir ogsaa et innblikk i den loyalitetsfoelelsen som er bygget, den historien som er skrevet. Med hans videre historie etter krigen i '48 fikk vi ogsaa hoere mer om synet paa, og behovet for, sikkerhet for israelske borgere.

Men jeg er fortsatt usikker paa om det gir legitimitet til at dagens stat kan behandle et helt folk slik vi saa det blir inngjerdet i Bethlehem.

tirsdag, oktober 17, 2006

Pianisten - 66 aar senere

For ikke lenge siden gikk den vakre filmen "Pianisten" paa TV. Handlingen der er fra Warsawa fra slutten av 30-tallet frem til krigens slutt. Vi foelger en joedisk familie, som gradvis blir fratatt mulighetene til jobb og virke, og blir flyttet inn i en inngjerdet gettho. Etterhvert tar det endelige holocost over. Alle foruten en, en kjent polsk-jooedisk pianist klarer aa redde seg gjennom krigen, omkommer.

I dag har jeg besoekt Bethlehem. Hverdagen her er ganske anderledes enn den jeg har sett i Tel Aviv og i Jerusalem. Resultatene av lang tids omfattende arbeidsledighet, manglende oekonomi og lite samkvem med omverdenen setter sitt preg paa byen.

Mer ubehagelig var det likevel aa hoere mer om hvorledes staten som har kontroll med omraadet gradvis har strammet grepet rundt befolkningen. En sak er sikkerhetsgjerdet som bygges, det har vi alle sett bilder av. Men aa oppleve i virkeligheten hvorledes en mur hoeyere enn den i Berlin skjaerer over gater paa tvers og paa langs, er ikke hyggelig.

Det er heller ikke opploeftende aa hoere om hvorledes staten foerst vedtar lover som sier at dyrket mark som ikke driftes automatisk kan overtas av staten. Dernest nekter den samme staten de som har driftet marken i generasjoner aa drifte den, rett og slett ved aa nekte dem tilgang til olivenlundene fordi de ligger utenfor sikkerhetsgjerdet.

Gjennom aa bygge gjerde rundt hele byer, og nekte aa utstede passersedler sikrer man at innbyggerne i byen ikke kan soeke jobb andre steder enn i egen by. Ved aa nekte innbyggerne aa kjoere paa ordinaere veier, sikrer man at familier ikke kan besoeke slektninger som tidligere bodde 30 minutter unna. Naa tar turen 3-3,5 timer, gjennom en rekke sikkerhetsposter, og til en langt hoeyere pris - for folk som ikke har jobb fordi passerseddelen er inndratt.

Det finnes minst 2 versjoner av alle historier. Likevel naar jeg ser de daglige konsekvensene av aa stenge et folk inne i byer, og ikke tillate samkvem blir man skremt. Og det er et spoersmaal om det loeser noe paa sikt.

søndag, oktober 15, 2006

Et stativ med jeans og et maskingevaer

Det ble ikke noe strand med parasoll i dag. Til det var vaeret for ustabilt med regnbyger og litt skyer. Derfor ble det god tid til aa vandre rundt i sentrum av millionbyen. Man faar bare ikke helt foelelsen av aa vaere i en millionby.

Kommer du bak skyskraperhotellene paa strandpromenaden finner du en flott by med hus paa 3-, 4-, og 5 etager, mange koselige plasser der man enten kan sette seg paa en cafe for aa nyte en iskaffe (eller noe annet), eller gjoere som israelerne tydeligvis gjoer: Bruke plassen som hage for barna.

Byen er ikke pen, til det er det litt for daarlig vedlikehold, men den er veldig charmerende og tiltalende med et hav av smaabutikker, cafeer, matboder og hva annet man maate se etter. I Carmel Market faar man nesten foelelsen av aa vaere i en souq. Bodene staar tett i tett og fallbyr alt rael som er mulig aa fallby (OK, jeg fant noen julepresenter...).

Rett ved Carmel Market ligger gaagatestroeket. Og det er superlekkert, bruk tid her om du kommer hit. Velholdt og med brostenslagte gater, alleer og smaa plasser paa hvert hjoerne. Paradoksalt nok heter det "Det Jemenittiske kvarter" - ikke akkurat slik jeg forbinder meg Sana'a eller Aden....

Om en merker sikkerhetstiltak. Ja, saa absolutt. Inn til kjoepesentre slippes kun en ad gangen, og alle maa sjekkes med metalldetektor. Utenfor alle banker staar vektere for aa slippe folk inn. Mer uvant og litt spooky er imildertid at jeg med jevne mellomrom traff paa soldater som saa mer ut som de ruslet gatelangs med maskingevaer og skarpeskudd enn at de patruljerte. Paa vei inn i en forretning traff jeg plutselig tre soldater som stod aa hang over et stativ med jeans - heldigvis bare en med maskingevaer...... Ja, man venner seg til det meste.

Hei hei fra Jaffa

Dette stykket er ene og alene dedikert til vaar finansminister Kristin Halvorsen.

I pur glede over aa vaere paa plass i landet Norge har oeket importen fra med 22 % og oeket eksporten til med 47 % etter at Kristin Halvorsen ble statsraad ble mine venner og jeg enige om aa nyte vaar foerste middag paa israelsk jord i Jaffa - men ikke for aa spise Duck a l'orange...

Nei, sannheten er rett og slett at vi ble anbefalt av Lonely Planet aa flanere strandpromenaden ut av Tel Aviv og ned de 2,5 kilometrene til Jaffa. Og det er definitivt et godt raad. Jaffa er ganske naere en komplett middelalderby, og ligger som et fort paa en odde rett syd for Tel Aviv. Nydelig med gamle hus og brostenslagte gater - lekkert opplyst i den moerke kvelden.

Her intok vi et bedre sjoematmaaltid med et par flasker god Gamla Chardonnay (Der roek medlemskapet i Vinklubben ABC). De er flinke med sjoemat her. Dernest tok noen av oss bena fatt tilbake til Tel Aviv, mens andre gikk litt mer rundt paa hoeyden foer de taxet tilbake.

En riktig delig aften i en liten, gammel (4000 aar) og koselig by som definitivt ikke boer boikottes.

lørdag, oktober 14, 2006

Bulgarian cheese

Tilbringer noen dager i Israel - en ny og spennende opplevelse. Litt saar i oeynene etter en hel dag paa stranden uten solbriller (jada, bare spott meg - baade det og at vi ikke hadde hotellrom klart ved ankomsten skyldes daarlig planlegging - men alt ordner seg).

Anyway, israelerne har skjoent noe. Oppdaget at "Chiefs Salad" inneholdt noe som var, revet, gult, smakloest, litt bloett i konsistensen og totalt uinteressant. "Joess, har de Norwegia her ogsaa tenkte jeg". Men neida - dette handlet om "Bulgarian Cheese".

Jeg kan simpelthen ikke komme paa et bedre navn paa "folkets favoritt". Den er jo akkurat like kjedelig, smakloes, bloet og like uinteressant som det jeg innbiller meg at det bulgarske kjoekken maa vaere.

Kjaere alle med smakssans, la oss gaa sammen om aa etablere Bulgarer som det nye navnet paa Tines smakloese og bortkastede ost. Kanskje kan det bidra til at nordmenn faar oeynene opp for bedre smaker...

Hvordan det er her ellers, tja - kan vel bare skrive om Musevisa:
Naar strendene er lange og solen setter inn,
saa sier vesle reisefoelge til venneflokken sin
- Om ingen gaar paa fylla, men passer seg for den,
skal alle sammen snart faa parasollen sin igjen.

Ha en god loerdag.

Ops - bare han ikke blir sint

Den egentlige Kongen av og paa Haugen er intervjuet i siste utgave av Oekonomisk Rapport (paa gaten naa) - nettopp om det aa vaere Konge paa Haugen.

Oi, oi - bare han ikke blir sint over at jeg har smuglaant tittelen til bloggen min...

onsdag, oktober 11, 2006

Endelig Aften

Det var ikke for tidlig at dere tok opp hva som holder på å skje på Alexander Kiellands Plass. Som glad bybruker har jeg tilbakt mange timer på stedene der de siste somrene. Men i år har det blitt en trafikk som savner sidestykke.

Ganske sikkert er det velorganisert: Stadig trafikk inn og stadig nye damer som hentes i taxi. Her må miljøet ikke bare uroes. Politiet i Oslo må begynne å jobbe med bakmennene, de som henter damer hit for å sette de ut i prosititusjon. Politiet i Trondheim har gjennom målrettet arbeid klart å sprenge 2 sirkler med hallik- og sexhandel. Politiet i Oslo bør ha som målsetning for 2007 å sprenge minst dobbel så mange.

mandag, oktober 02, 2006

Utenfor bomringen snakker man med naboen

Selv er jeg ganske glad i mitt rede midt i byen. Trivs best der det er aslfat, og der folket bor i blokk - for å skrive om en gammel svensk pop-sang.

Men en del venner begynner å synse det er ille å ha tøffelavstand til Deli de Luca - forstå det den som kan. Siste par ut forlater Majorstuen i disse dager. I går måtte jeg utenfor bomringen for å besiktige hus, kjeller, garasje og utsikt. Riktig vakkert var det.

Jeg ymtet frempå at det kanskje ville være en idé å sette opp en liten altan utenfor balkongdøren ved kjøkkenet, slik at man kunne nyte aftensolen der. Det falt ikke i god jord.

Min venn sa bryskt: "Nei, det er for nære naboen, og dem vil jeg ikke ha noe med å gjøre. Vil heller ha en stor hekk så jeg slipper å snakke med dem."

Stakkars mann, lurt utenfor bomringen, og tror at han kan gjøre som i byen: Være anonym for hele oppgangen. Milde himmel - det er liksom noe av konseptet ved å bo i suburbia, at man henger ved hagegjerdet og snakker med naboen. Her har man betalt sikkert 5-6 millioner, og så gleder man seg ikke over konseptet man har valgt.

Men huset blir bra det

søndag, oktober 01, 2006

Styres vi av terroristene?

For et år siden ble de første Muhammed-tegningene trykket i Jyllandsposten. Jyllandspostens kulturredaktør har en interessant artikkel om nettopp dette i dagens Aftenpost. Han peker på en rekke eksempler der Europas frie meningsytring og vårt frie kulturliv har blitt styrt av ønske om ikke å "fornærme". Han stiller spørsmål ved om vi er på vei inn i en tid, der vi er så opptatt av å være politisk korrekte, at vi undergraver vår egen meningsytring.

Jeg tror ikke Selbekk i Magazinet hadde fri meningsutveksling som hovedtanke da han trykket Muhammed-tegningene, så den skal vi la ligge. Men hvor er Operasjef Bjørn Simensen når han sier han ikke vil sette opp Idomeneo - en Opera han faktisk hadde på programmet for 10 år siden. Hvorfor vurderer den samme operasjefen Idomeneo anderledes idag enn for 10 år siden? Er verket blitt dårligere? Har man ikke kunstnere som passer til rollene? Eller er det rett og slett fordi han lar seg styre av trusselen fra fanatikere?

Vi er lynkjappe i Norge og Europa med å kritisere USAs behandling av misstenkte etter ulike terrorhandlinger. Vi uttrykker meget stor skespsis til nye lover og regler som passerer i Kongressen omkring overvåkning og etterforskningsmetoder. Jeg likekr heller ikke mye av det jeg ser skjer på dette området.

Men er vi i ferd med å gå like mye ned i knestående med hensyn til ytringsfriheten i redsel for hva som kan skje. Flemming Rose fra Jyllandsposten avslutter dagens kronikk med et sitat av Karl Popper: "Hvis vi viser en ubegrenset toleranse overfor dem som er intolerante, hvis vi ikke er rede til å forsvare et tolerant samfunn mot de intolerantes overgrep, vil de tolerante bli tilintetgjort og toleransen med dem"

Kronikken har overskriften "Kampen om Europa" - la oss ikke lulle oss inn i en "Fred i vår tid"-situasjon.