Byrådet har lagt frem budsjett for bydelen Kongen bor i, St. Hanshaugen. Bydelen liger an til å få til sammen 15 millioner mindre å rutte med kommende år enn vi har hatt inneværende år. Isolert sett kan det se ut som et stort beløp, men ser vi på bakgrunnen er dette en naturlig utvikling.
I løpet av de siste årene har sammensetningen av bydelens befolkning endret seg betraktelig. Andelen eldre går jevnt nedover, mens andelen høyt utdannede 30+ beboere går opp. De fleste merker det ved at det popper opp eiendomsmeglere på ethvert hjørnet, slik at de dødes leiligheter fort kan fylles igjen.
Statistikken har fortalt oss om denne utviklingen i flere år. Byrådets budsjettforslag for 2009 er basert på befolkningssammensetningen fra 2007. Dermed får bydelen faktisk en ekstra tilpasningstid på rundt 1 ½ år fra befolkningsstatistikken tas opp til den får budsjettkonsekvenser. Tenk å få så god tid på å planlegge omstilling!
Bydelsadministrasjonen har god kontroll på prognoser og fremskriving av tall og budsjettkonsekvenser. Allerede ved budsjettbehandlingen høsten 2007 fikk bydelsutvalget forhåndsvarsel om reduksjon i budsjettet for 2009 med rundt 12 millioner. Så også beslutningstagerne har full informasjon.
15 millioner er strengt tatt heller ikke mye: Bydelen får til sammen cirka 487 millioner til å løse sine oppgaver. 15 millioner utgjør 3 % av dette beløpet.
Hvis vi stryker noen nuller, og tenker på vår egen privatøkonomi: Om familien din hadde hatt en årsinntekt på 502.000, men visste den neste år ville få 490.000. Når året nærmer seg blir det klart at familieinntekten kommer til å bli 487.000. Det er sikkert ikke morsomt, men det neppe en situasjon som gjør at familien går over ende?
Det er også verdt å minne om at man kan gjøre ting smartere enn de har vært gjort før. Med borgerlig flertall i bydelsutvalget var St. Hanshaugen tidlig ute med å konkurranseutsette sykehjemsdriften på ett av bydelens sykehjem. Det grepet alene sparte bydelen for 11-12 millioner i årlige driftsutgifter. Dette grepet alene kan ikke gjentas uten at det går ut over kvaliteten. Men tilsvarende eller andre grep på ulike områder kan antagelig gi like stor besparelse for bydelen.
Bydelen får penger tildelt av bystyret etter bestemte kriterier. Kriteriesystemet er bygget opp for å sikre at bydelene får midler til å løse de oppgavene de er pålagt. Fordelingen av midler skjer gjennom en nøkkel basert på sosioøkonomiske faktorer, befolkningssammensetningen og estimerte kostnader på de tjenester bydelene skal levere. Slik sikres at alle bydeler får midler til tjenestene som en andel av bystyrets totale ramme for bydelene. Samtidig tar systemet høyde for særskilte behov den enkelte bydeler har.
Når nestlederen i bydelsutvalget til Lokalavisen (på trykk) uttaler at "- Vi er de store taperne av budsjettforslaget, og det synes jeg jo er paradoksalt med tanke på at byrådslederen selv kommer fra St. Hanshaugen.", da viser han at han ikke forstår hva kriteriesystemet er og hvorledes det fungerer.
At han med en slik uttalelse antyder han foretrekker politikere som "sørger for sine egne" fremfor å sørge for en god sosial fordeling er ganske oppsiktsvekkende.
Når han i tillegg påstår bydelene, som utgjør over 40 % av Oslo kommunes budsjett, er "salderingspost" for byrådet, er det grunn til bekymring for salderingen av budsjettet han og hans flertallspartnere i bydelen har ansvar for.
onsdag, oktober 08, 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Når Lae er bosatt i Bydel St. Hanshaugen har han daglig anledning til å se at kriteriesystemet ikke gir oss noe igjen for å være sentrumsbydelen fremfor noen. Vi får riktignok kompensert for de de merutgiftene som kan føres veldig klart tilbake til utgiftene knyttet til sentrumsoppgavene vi er pålagt. Men merutgifter som følger mer indirekte av å være sentrumsbydel må vi dekke selv, innenfor de rammene kriteriesystemet gir oss.
Dette burde egentlig både du og Lokalavisens lederskribent skjønt var poenget mitt, all den tid det er dette jeg også først og fremst fokuserer på i nevnte artikkel i Lokalavisen.
Forøvrig synes jeg nok det er litt snodig at du mener å kunne fastslå at budsjettet er forsvarlig allerede FØR du har sett hvilke konkrete konsekvenser det vil få for bydelens beboere.
Som du påpeker får bydelen kompensert de direkte kostnadene vi har som følge av sentrumsansvaret. Så den biten er grei.
Med hensyn til det du definrer som "mer indirekte merutgifter" må det være lov å be deg konkretisere. Dersom dette er mulig å legge inn i kriteriesystemet, burde du og SV benyttet muligheten til å påpeke dette gjennom konkrete forslag da bydelsutvalget ble invitert til å mene noe om akkurat dette - senest på møte i bydelsutvalget i desember 2007.
Det er fullt mulig ut i fra en ramme å gi en tilbakemelding på om budsjettet er frosvarlig eller uforsvarlig. Slik jeg vurderer det er rammen forsvarlig - så må vi komme tilbake til den interne prioriteringen innenfor rammen...
Jeg kan forsåvidt gjerne ta selvkritikk på egne og SVs vegne for at vi - på samme måte som de øvrige partiene i bydelsutvalget - sett i etterpåklokskapens lys åpenbart ikke var aktive nok med å påpeke de særlige behovene bydelen vår har knyttet til sentrumsbeliggenheten vår i forbindelse med kriteriesystemgjennomgangen. Men så visste vi jo ikke den gangen hvor ille bydelsfordelingen ville bli heller, da, og at St. Hanshaugen ville bli bydelen med klart minst kroner per innbygger fra byrådet. Sånn sett må konklusjonen bli at det var dumt å stole på at byrådet skulle ordne opp. Det skal gå lenge til neste gang, kan jeg love ;)
Så til hva jeg mener er de indirekte utgiftene: Det er ikke mer kompliserte enn at mange av tilbudene bydelen vår står for benyttes av flere enn bydelens beboere, og at dette trolig er en situasjon vår bydel opplever relativt sett i større grad enn øvrige bydeler. Fritidsklubbene våre, helsestasjonene våre, barnehagene våre, rustilbudet vi gir, kulturaktiviter bydelen står for; alle er de eksempler på tilbud som ikke kun benyttes av bydelens egne beboere, men også av beboere fra andre bydeler, som trekker inn til sentrum. Noe av dette kompenseres vi selvsagt for gjennom kriteriesystemet. Men ikke alt, og ikke i tilstrekkelig grad. Dette skaper skjevheter.
Legg inn en kommentar