Vel fremme i charterstedet Agadir, hvor sentrum minner om en krysning av Olympiadorfen i München og Grorud Senter før opprustningen, var det på tide å finne et sted å spise.Etter litt vandring fant vi en restaurant som ikke bar klingende navn som "Ali Baba Pizzeria" eller "Pizzeria Le Nil Bleu". Vi siktet oss inn på et sted uten et mauritansk 3-mannsband som spilte svisker fra 70-tallet, og uten stoler av plastik fra Plantasjen. Da var det tross alt ganske begrenset hvilke steder som var i gjen.
Men vi fant et bra sted, og satte oss ned ved et koselig bord for to. Fikk menyen, og bestilte hver vår øl, marrokansk vin tilsvarer i liten grad varer vi en vant med å finne på Vinmonopolet. Bestilte lokal mat (Tagine til ham og kouskous til meg - veldig bra mat), og begynte å prate.
Vi så sikkert litt forelsket ut, og pratet sikket slik som forelskede gjør. Kanskje litt vovet, men vi tenkte ikke særlig på det. Og forøvrig var det ikke mange slør eller lange skjegg å se i nærheten. Plutselig kommer kelneren med stearinlys og sier stille: "Very romantic. No woman, but that is OK."
Kan jo tenkes at man av og til hører ting litt ekstra positivt, men hyggelig var det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar