tirsdag, februar 27, 2007

Folket tar trikken

I går tok jeg trikken - og i dag tok jeg trikken. Du treffer ganske andre mennesker når du tar trikken enn når du tar svarte Skodalimousiner med SAS Radisson-klistremerker på sidene - eller kjøre firmataxi med fastbundne dører.

I går betalte jeg og fikk billett. 50 kopek kostet det - omtrent 60 øre. I dag fikk jeg ikke betale. Jeg kom med en 5'er. Det var det minste jeg hadde. Sjåføren hadde ikke veksel til å gi igjen på mer enn 2 hryvnia (cirka 2,40 i norske kroner). Så da fikk jeg ikke betalt.

I dag var det helt ok å ta trikken, mest vanlige folk. Med pelslue og pelsjakker - eller plastmink. De var på vei til eller fra jobb, eller skole. De snakket i mobil, de pratet med vennene.

I går luktet det rart på trikken, nesten som lim. Trodde det var limet som holdt trikken sammen, det var det ikke. Det var limet som de 5 ungdommene på plassene foran i trikken sniffet. Trist - bare trist.

mandag, februar 26, 2007

Trafikk-kultur

Min kollega setter seg inn i forsetet i taxien, og vil spenne fast setebeltet.. "NEI, NEI, det behøver du ikke vi er i et fritt land" sier sjåføren. Like etter ringer telefonen, og han prater i vei i rushtrafikken. Så ringer telefon nummer 2. Vi ser på hverandre, og han merker blikkene. "Ja, jeg har hørt det ikke er lov å snakke i telefon mens man kjører i Vest-Europa," sier han. Vi lurer på om man ville fått dobbel bot for å snakke i 2 telefoner mens man kjører bil.

Dagen etter fikk vi ny drosjebil, denne gang snakket ikke sjåføren i mobil, men baksetedøren var bundet fast i forsetets nakkestøtte for ikke å gli opp. Vi er fortsatt usikre på om hullet i frontruten var steinsprut eller rester av en 9 mm.

I helgen brukte vi taxi minst mulig - vi gikk, og gikk og gikk. Det er ganske mye å se her i Kiev. Forstedene vi ser fra høydene over Dniepr er ikke særlig innbydende. I DDR ble "plattenbau" et begrep. Det har de mye av her også. Men det gamle bysentrum er spennende å vandre i. Mye slitent, noe rehabilitert - og mye flott ivaretatt kulturarv. Men det er kulturarv rehabilitert og gjenskapt etter selvstendigheten. I Sovjettiden var ikke Ukrainsk historie og kultur på den positive siden av dagsorden. Det var trolig derfor Stalin bevisst sultet ihjel 3 millioner mennesker og sprengte kirker....

Tilbake til trafikken: Det er flott å gå rundt i Kiev, men å krysse gatene er ekstremsport. Det er en del hissige Ladaer - og ganske mange svarte biler med sotede ruter. Ikke limousiner altså, alt fra Skoda til Toyota har sotede ruter. Men de tror de har samme rettigheter som limousiner med sotede ruter......

Og så er det lov å svinge til høyre på rødt lys. I mange av kryssene er det små søte, hvite papp-piler som tillater det. Hvilket gjør det utrykt for oss nordboere som er vant til å vase ut i gaten.

Fortau er forøvrig ikke bare for fotgjengere.... ..de er åpenbart genialt å parkere på dersom det ikke er ledig p-plass i gaten. At fotgjengere da må ut i gaten for å komme forbi ....se det er vel bare et problem dersom en annen sjåfør kjører han eller hun ned....

lørdag, februar 24, 2007

Hip mat

Fusion Cuisine er bare så inn. Det er helt februar 2007 i Kiev.

Rått altså, det er jo litt crossover. Så vi forventet scampi med sauerkraut. Men det ble andebryst med jordbær. Rålekkert og digg.

fredag, februar 23, 2007

Mannens dag

I dag er det festdag i Ukraina: Det er mannens dag. I Sovjet-tiden feiret man armeens dag 23. februar, men det er det jo slutt på. Tradisjonen videreføres, men utvidet til å gjelde alle menn, ikke bare de i grønne klær.

Dagen er ikke helligdag, bare en nasjonal festdag. Den markeres gjerne med å pynte opp på arbeidsplassen (se bilde), samt feire på byen. Hva det siste innebærer skal selvfølgelig bringes på det rene i løpet av kvelden......

Lurer på hva som ville skjedd hvis noen blåste opp grønne ballongmenn og hang rosa, penisformede ballonger i korridorene på norske arbeidsplasser, og sa det var for å feire mannen?

torsdag, februar 22, 2007

Dømt for blogging

Vi sitter rimelig trygt og godt i vår lille bloggeandedam. Vi tror vi er usedvanlig modige når vi kan kritisere myndighetene. Gjerne anonymt. Riktignok har også norske bloggere opplevd storm for sitt gjøren, men likevel...

Det gjelder ikke alle. I Egypt sitter en blogger og er dømt til 4 års fengsel. Bloggeren Kareem Amer, eller Abdul Kareem Suleiman Amer, som er hans virkelige navn har begått uhyrligheter som å forlange at kvinner og menn behandles likt. Han skal ha fornærmet Egypts president Mubarak og uttrykt krav om at ytringsfrihet bør respekteres. I tillegg til at han mener at islamsk ekstremisme skader det egyptiske samfunnet.

Denne uretten må ikke vi bloggere akseptere. Jeg følger derfor oppfordringen fra Jan Arild Snoen og sender utfordringen videre. Blogg om Kareem. Les mer om aksjonen som er i gang på: www.freekareem.org

(Teksten er gjengitt fra andre bloggere, men oppdatert etter dommen)

onsdag, februar 21, 2007

Snart modell

Kongen skal snart stilles ut, igjen. 21 unge (!) mennesker skal brettes ut 5 år etter.

lørdag, februar 17, 2007

Hermans bloggverden

Ut, ned trappen, og rett rundt hjørnet ved hekken: "Hmm, virker som Felix er litt deppa, og ikke har fått snuse på Ronja i det siste". Tripp tripp, tripp 200 meter rett frem og over gaten - "oi, der er en en ny, hun har vi ikke hatt her før", "å nei, det er en afghansk mynde, gud de blir så svære når de vokser til".

Snubb, snubb, bort til hjørnet Svoldergaten/Karmsundgaten, byens mest leste lyktestolpe! Her legger Herman igjen nytt innlegg på egen blogg:

"I går kom pappa2 hjem igjen. Kjempekult å se han, ble dritglad da jeg så ham på parkeringsplassen på Karmøy Lufthavn. Eneste som er litt kjipt er at da blir jeg henvist til gulvet for å sove, men jeg blir klødd mer bak øret. Og idag kom onkel Micro inn fra Karmøy for å bo hos oss i helgen. Dette blir bare så party"

Gay Wine?

Dette er jo nesten absurd, en egen vinserie for oss? Er den tråkket på en spesiell måte, "garantert tråkket av menn"? Eller er det mer av typen "innsatt med ultrasjekk +, så du garantert får deg et nyp"?

OK, jeg kan være med på at det er kult som en markedsgag, men Chardonnay? Malbec kan jeg like, men da heller en ordinær Trapiche.

Det finnes så mange gode grunner til å reise til Argentina, og til Mendoza spesielt. Men etikettene på vinflaskene er ikke en av grunnene....

mandag, februar 12, 2007

Inn fra kulden

Så er vi kommet til 8. plass - og stemmer telles fortsatt. Men egentlig er det viktigste avgjort. Vi har fått et arbeidsjern og en stemmesanker som ordførerkandidat. En vi er sikre på vil jobbe og møte i bystyret i 4 år fremover - uansett valgresultat.

Bare såååå skal vi få ham med i paraden til sommeren!

tirsdag, februar 06, 2007

Herr Redaktør

Kjære Harald Stanghelle,
vil bare takke for en meget god og poengtert kommentar i dagens morgennummer.

Det var en glede å lese det jeg oppfatter som en riktig ryggmargsrefleks i forhold til enkeltmenneskets rettigheter og grensedragningen mot metoder kjent fra regimer vi ikke vil sammenligne oss med.

I kronikken tar du meget berettiget opp tankekors for oss i Høyre, tankekors som jeg nok i likhet med deg mener partiet har tatt litt for lett på de seneste årene.

Forhåpentligvis bidrar din kommentar til at debatten på dette området igjen reises i partiet.

..så får jeg bare håpe partiledelsen ikke blir for sinte....

søndag, februar 04, 2007

Helsepyramidene

Tenk deg at du har en person som sitter på toppen, han sender ut brev til sine 5 nærmeste med beskjed om at her har du en sum penger. De 5 mottagerne skal sende en del videre til sine 5 nærmeste. Det han/hun ikke sender ut, skal tilbake til toppen ved årets slutt.

Slik går det gjennom flere ledd. Etter noen ledd er den egentlige beskjeden "Send en del av pengene til dine 5 nærmeste, og resten til den som står øverst på avsenderlisten".

Samtidig sitter den på toppen og beorder at pengene kun skal sendes innenfor et sytem som han/hun selv disponerer og kontrollerer. I spesielle tilfeller kan utsendte penger benyttes hos eksterne, godkjent av den på toppen.

I enhver annen sammenheng hadde dette blitt definert som en pyramide, og den vil åpenbart bryte sammen etter en viss tid. I Norge kalles dette Regionale Helseforetak, men konsekvensen er den samme: Systemet holder på å bryte sammen.

Hva gjør så ansvarlig minister med saken? Ministeren kunne bryte pyramiden ved å etablere et system der man har skilt bestiller- og utførerfunksjonen, og forlangt at beskjeden fra han/hun på toppen skal være: Her er en sum penger, for dette skal du sikre flest mulig den tjenesten du er ansvarlig for å levere. Kjøp til avtalt kvalitet fra hvem som helst som kan levere.

Det minsiteren velger å gjøre er å videreføre pyramiden, ved å slå 2 pyramider sammen til 1, slik at systemet kan leve videre en stund til. I tillegg utsetter hun sammenbruddet ved å putte nye 800 millioner inn pyramidene.

Så får vi andre se hvor lang tid det tar før Helse Sør-Øst kommer opp i samme uføre som Helse Øst og Helse Sør er i.

lørdag, februar 03, 2007

Norsk Melodi Grand Prix

Bidrag 1: Dansegulvet på Castro 1997 - men noe out of date nå.
Bidrag 2: Hittegods er liksom greit nok, men sangen bar preg av at noen hadde mista et tog, og aldrig kommet på sporet i gjen.
Bidrag 3: Prinsesse Leila med begge rullene på en side. Hvorfor fokuserte de ikke mer på korguttene?
Bidrag 4: Boyband fra Mysen ungdomskole som skulle vært med på den kristne mønstringen "Ungdom uten rus", men kom til Brunlandet en uke for tidlig.
Bidrag 5: 80-talls krøller og kjole lånt av Jan Petersens kone. Noen som husker sangen?
Bidrag 6: "Ketil Stokkan meets Queentastic" - med grandtante Rebekka sin dorullholder over skulderen. Vil du virkelig har svar?

Stord Lufthamn

Å fly inn til Stord Lufthanm Sørstokken en fredagskveld gav meg absurde assosiasjoner:
Først lavtflyvning over litt skog, så fjord og små øyer med villabebyggelse og opplyste villaveier.....

...akkurat som når vi fløy over Nesøya inn til Fornebu. Bare litt mindre fly og veldig mye mindre terminalbygning.

Koffertene kommer plutselig ut i ankomsthallen. Ikke på rullebånd opp fra kjelleren, men på en anretning av rullepinner rett ut i hallen. Har ikke sett maken siden vi barna stod halveis opp i trappen mellom avgang og ankomst på Fornebu og så over sperrene inn på ankomst utland midt på 70-tallet.